Stortingsvalget nærmer seg, de fleste meningsmålinger peker i retning av at Erna Solberg må begynne å telle dagene hun har igjen som statsminister. Hun får mest sannsynlig ikke en tredje periode. Om få måneder kan landet få en ny regjering som blir ledet av Jonas Gahr Støre.

I partiene er spekulasjonene for lengst i gang. Hvem kan fylle de ulike rollene som statsråder? Som alltid er kjønn, alder og geografi det som avgjør kabalen. Det samme gjør styrkeforholdet mellom de to eller tre partiene som skal danne regjering sammen. Fra Nord-Norge er det liten tvil om at Cecilie Myrseth er et av de absolutt sterkeste navnene.

Hun har gjennomgått en interessant reise som forteller oss noe om både hardt arbeid og hvordan et samfunn med like muligheter fungerer. Fra dropout i videregående skole og arbeiderklassebakgrunn i bygda Lavangen, via høyere utdanning og embedseksamen ved Universitetet i Tromsø, til rollen som stortingsrepresentant siden 2017.

Der har hun fått en uriaspost som fiskeripolitisk talsperson. Det er kanskje ikke alle unge kvinner som frivillig ville gitt seg i kast med et mannsdominert saksområde. Men Myrseth er ikke den som gir seg, eller lar seg pille på nesen i møtet med det som noen ganger fremstår som gubberop og gammelmannstanker.

Dermed har hun fått en sentral rolle i det som til en viss grad fremstår som revitalisering av partiets fiskeripolitikk. Blant annet med en gradvis nyorientering knyttet til både bearbeiding av råstoff på land, og den nordnorske kystflåtens betydning som ryggrad.

Myrseth står stødig i tøffe debatter og har sterke meninger. Til tross for sin unge alder har hun allerede en imponerende politisk karriere. Som leder i fylkespartiet, fylkesrådsleder, stortingsrepresentant og ikke minst i Arbeiderpartiets sentralstyre, der hun nå foreslås gjenvalgt foran landsmøtet neste uke.

Det kan virke som Myrseth har tatt noen av røttene fra egen bakgrunn med seg. Hun fremstår i alle fall som lyttende i møtet med årsakene til Arbeiderpartiets problemer på bygdene. I et landskap med sterk polarisering er det uansett ikke lett å bygge de brede velgerkoalisjonene partiet tidligere tok for gitt.

Antakelig må Arbeiderpartiet gjøre noen krevende valg i en tid med sterk oppdrift i sentrum-periferi som konfliktakse. Velgerne i byene og distriktene er mer opptatte av ulike saker enn før. Det er ingen enkel sak å forene og skape forståelse for felles interesser.

Men Myrseth forsøker likevel å kombinere et blikk for behov i den nordnorske periferien, med kunnskap om Tromsøs betydning som landets arktiske hovedstad. Det siste er et perspektiv som er svekket under Solberg-regjeringen, men som vil bli oppdatert og bedre ivaretatt under Støre.

Antakelig kommer psykologutdanningen også godt med i den politiske hverdagen. Myrseth virker å ha ganske god teft for mellommenneskelig dynamikk. Men viktigst av alt; hun har opparbeidet høy tillit hos partileder Støre.

Cecile Myrseth (36) er nå en av de nordnorske favorittene til å bli statsråd. Ikke siden Jan Henry T. Olsens glansdager har Arbeiderpartiet i Tromsø hatt en politiker med like sterk nasjonal posisjon.

Ingen bør være forbauset om hun som droppet ut av skolen 20 år seinere dukker opp utenfor Slottet som ny fiskeriminister eller næringsminister.