Det beste vern for en elv er ikke å stenge. Elver som ikke fiskes, forsvinner fra folks bevissthet.

Laksen i elva er et viktig element i lokalbefolkningens identitet og engasjement, samt resten av samfunnets oppfatning av elva. Boligprisene innenfor grensene som gjør at man er fiskeberettiget, viser tydelig hva elva og fisket betyr lokalt.

Når dette engasjementet er borte, forsvinner det siste vernet for villaksen. Dette gjelder særlig i ei elv som Reisa, med store distanser og liten mulighet for kontroll når inntektene svikter. En stenging av elva kan selvsagt ha en viss påvirkning på gytebestanden, men tiltaket må da vare over lang tid, kanskje 5-10 år, hvem vet? Og en stenging vil bare være en del av helheten av nødvendige grep.

Aktivitet i elva bidrar til lokal økonomi, både direkte inntekter av elveleie og annen omsetning. Beregninger fra andre elver tilsier at laksefiske skaper bruttoinntekter inn i lokalsamfunnet tilsvarende 2-3000 kroner per kilo laks, fordelt på elveleie, lokal omsetning på handelsbedrifter og overnattingssteder. De mest betalingsvillige sportsfiskerne er de som heier på gjenutsetting.

Og viktigst; Reisa Elvelag har tidligere bevist at det er mulig å skape en attraktiv elv ved å håndheve et moderat men klokt regelverk, som holder elva åpen. Økningen i bestandene fra slutten av århundreskiftet frem mot 2010-2011 sesongen imponerte langt utenfor Nordreisas grenser.

Yngeltellingene speiles ikke i oppgang av gytefisk. Reisa har brukbart med yngel selv om det selvsagt kan bli enda bedre. Det må derfor letes etter høy dødelighet også utenfor elvemunningen i havfasen.

Utfordringene for villaksen er sammensatt og kompliserte, jeg kan nevne noen av utfordringene: Næringstilgang i sjøen, lakselus fra oppdrettsanlegg, genetisk innblanding fra oppdrettslaks, predasjon fra torsk, sei, fugl, sel, mink osv, beskatning i sjøen ved lovlig og ulovlig fiske og ulovlig fiske og ureglementert avliving i elv, i og utenfor sesong.

Vi vet at lakselus og innblanding av oppdrettsgener er en reell trussel på landsbasis, selv om Hi’s rapport over lusedødelighet ikke peker ut Reisafjorden som det området der dødeligheten er høyest. Mange av overnevnte trusler har alltid eksistert. Skal man påvirke må man fokusere og forsterke tiltakene på det man kan gjøre noe med.

Eksempelvis vet vi at det i 2006 ble fanget 1500 smålaks i Reisaelva. 5 år før dette var elva så og si fri for gytelaks. Samtidig vet vi også at det i perioden 2008-2010 var en rekordstor bestand av gytelaks i Reisaelva. Så ble det fanget 200-400 smålaks (ensjøvinter) 5 år senere. Det er tydeligvis ingen direkte sammenheng mellom hvor mye gytelaks elva har og hvor mye laks som kommer tilbake.

I sesongen 2021 ble det ikke åpnet for sjøfiske i Reisafjorden, men sjøfisket fortsatte i Kvænangen, som er et fjordsystem Reisalaksen også befinner seg i. Vi tror at mye av laksen som vandrer til elvene i regionen går via Kvænangen, og mener at Reisa Elvelag bør kreve at sjølaksefisket opphører i hele regionen slik intensjonen var.

Hovedutfordringen fremover er å redusere dødelighet på oppvandret fisk, slik at gytebestanden blir styrket. Et alternativ til å stenge elva er å innføre, og ikke minst handheve, strenge tiltak. Hovedinnretningen her bør være kortere fiskesesong, færre fiskekort og krav om utstyr som gjør det enklere og sikrere å gjenutsette all laks, slik at de aller fleste individene vil overleve. Det bør blant annet bør kun være tillatt å fiske med enkeltkrokede fluer der mothaken er filt bort.

I Reisaelva har det lenge vært et påbud om å gjenutsette storlaks. Unntaket har vært fisk som fiskeren har vurdert å være så skadet at den ikke ville overleve. Fordi det ikke har vært en plikt til å levere avlivet fisk inn til elvelaget, fiskeren har kunnet ta den med hjem, er det trolig flere storlaks enn nødvendig som er blitt avlivet av dyrevelferdshensyn. Her bør elvelaget endre praksis og kreve innlevering av avlivet fisk.

Listen over mulige dødelighetsbegrensende tiltak er ikke uttømmende. Ved å stenge elva vil vi få en viss effekt på gytebestanden, men tiltaket må vare i 5 til 10 år dersom en fredning i elv skal ha effekt. Aktivitet i elva bidrar til lokal økonomi, både direkte inntekter av elveleie og annen omsetning. Selv om det finnes et lokalt fond, vil dette tømmes fort dersom man skal ha et tilstrekkelig preventivt og nødvendig oppsyn.

Da er det mye bedre med å skjerpe tiltak rundt fisket og arbeide med holdningsendringer, slik at vi får en felles og konstruktiv tilnærming til å «berge» elva som Reisa-samfunnet har felles.

Om elva stenges av myndighetene eller Elvelaget har ingen praktisk betydning. Ved vårt forslag opprettholdes en stor del av inntektene som kan sikre nødvendige tiltak for å passe på elva. Det vil uansett være nødvendige kostnader til vakthold/overvåking/fjerning av uønskede arter.