Gå til sidens hovedinnhold

Statsministerens splitt og hersk i Nordland

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forrige uke deltok Erna Solberg på digital næringslivslunsj i Mo i Rana, Nordland. Møtet ble sendt live fra lokalavisa Rana Blad, og vi var mange som fikk kaffen i vrangstrupen da vi hørte vår egen statsminister sette regionalt næringsliv opp mot engasjementet for god dekning i offentlig sektor.

Det er liten tvil om at valgkampen er i gang.

Solbergs innledning var et hjertesukk til næringslivet: «for å være helt ærlig så skulle jeg ønske at i den politiske debatten, at alt det mylderet av gode ting som skjer på Helgeland og på Mo, [burde] vært mer i fokus enn diskusjonen bare om sykehus og utdanningssystemet og Nesna og den typen ting.»

Statsministeren glemmer at svært mange næringslivsaktører på Helgeland også er engasjert i utdannings- og sykehusdebatten. De er ikke nødvendigvis like irritert på engasjementet mot nedleggelser som regjeringen tilsynelatende er, og er ikke automatisk med på tanken om et «oss mot dem». Både kommunestyret og Utdanningsforbundet i Mo i Rana er tydelige på at de står sammen med resten av Helgeland og fylkestinget i Nordland i vårt engasjement for "Nesna og den type ting".

Ingen i Norge klarer seg uten barnehager, skoler og helseforetak.

Setter by opp mot bygd for å sanke stemmer

Statsministeren har rett i at det skjer mye spennende på Helgeland, en region i rask utvikling med enorm verdiskapning. Dette på tross av regjeringens sentralisering og store kutt i mange sektorer. Nedleggelsen av Campus Nesna, sykepleien i Sandnessjøen og IKT-utdanning i Mo i Rana er de kuttene som har mobilisert størst motstand. Dette har berørt, og vil få konsekvenser for Helgeland, Nordland og hele Distrikts-Norge.

Retten til utdanning for alle er regjeringens ansvar. De hadde også muligheten til å redde utdanningstilbudet på Nesna, men valgte heller sentraliseringsmetoden. Da må man regne med reaksjoner. Men heller enn å anerkjenne disse reaksjonene, tyr Solberg til en splittende retorikk i et forsøk på å sette by opp mot bygd, antagelig for å sanke stemmer.

Når Solberg ikke ønsker at den politiske debatten skal handle om distriktenes behov for høyere utdanning og god dekning i offentlig sektor, snakker hun ned det gode engasjementet som finnes. Et engasjement som samler både hele den sentrale politiske opposisjonen og Nordland Fylkeskommune.

Å snakke ned et høyst nødvendig engasjement som distrikts-Norge har mobilisert i over to år er uverdig fra en statsminister som skal jobbe for hele Norge. Det er jo akkurat dette engasjementet som er selve drivkrafta i demokratiet!

Nordland - et Norge i miniatyr

Vi som bor i distriktet, og kjemper for utdanning og helsetilbud, vi ønsker samarbeid over hele Helgeland, og Nordland. Ikke splittelse og hersk fra oven. Det er folkeaksjonene som fremsnakker regionen vår og det samme gjelder resten av Distrikts-Norge. Distriktsopprøret er en konsekvens av regjeringens politikk, og våpenet vårt er akkurat dette: å vise frem hvorfor det er viktig å satse på distriktene.

Dette «mylderet av gode ting» på Helgeland er selve grunnlaget for å reetablere et høyere utdanningstilbud på Nesna. Et Norge i miniatyr har sivilsamfunn og velferdstilbud som inkluderer utdanning, forskning og næringsliv i skjønn forening. Dette har Nesna drevet med i 100 år. Men når sentraliseringskosten feier over kyst og innland blir vi ansett som en perifer råvareleverandør, hvor verdiskaping på papiret skjer i hovedstaden. Det er et antikvarisk syn på samfunnsutvikling, og det vet heldigvis både opposisjonspartiene og Norges stemmeberettigede.

Næringen i nord som Solberg skryter av er det samme næringslivet som etterlyser utdanningstilbud og satsing på Helgeland. Aktører som Aino Olaisen, Arve Ulriksen og NHO Nordland viser stort engasjement for utdanningsmuligheter i regionen, nettopp fordi det henger sammen med godt grunnlag for blomstrende næringsliv.

Regjeringens utredninger bekrefter behovet for utdanning i distriktene

Regjeringen har også selv bestilt to offentlige utredninger som klart sier at man trenger utdanningstilbud der man bor. Kort oppsummert sier rapportene (NOU 2020: 12 og 2020: 15) at tilgangen på kompetent arbeidskraft er den største bremsen for den eventyrlige veksten næringslivet langs kysten opplever, især i nord. Den demografiske utviklingen i Nord-Norge står ikke i stil med næringslivets rekrutteringsbehov. Slik rekruttering krever utdanningsmuligheter rettet mot næringene samt attraktive lokalsamfunn med gode offentlige tjenester som skole og helsevesen. Høyere utdanning i nærheten av der man bor er et effektivt tiltak som gir stabil bosetting. Alt henger sammen.

En statsminister for hele Norge burde være glad og takknemlig for det engasjementet som finnes i Distrikts-Norge for å få til nettopp dette.

Vi tror på hele Norge. Og vi vet at utdanning, helse, og næring henger sammen, også for verdiskaping i distriktene.

Godt valg!

Kommentarer til denne saken