(Avisa Nordland): Den vil derimot stoppe nesten alle andre nye industriprosjekter i nord, og gi forbrukerne klart høyere strømpriser.

Hvis du lurer på bruken av ordet «sabotasje» ligger forklaringen i denne lille oppsummeringen.

Å elektrifisere Melkøya, slik dagens nordnorske kraftsituasjon er, vil effektivt drepe alle håp om en grønn industrialisering av landsdelen.

Det gjelder faktisk også Salten og Nordland som på grunn av overføringslinjene beliggenhet reelt sett blir en del av samme kraftregion som Finnmark.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I dag forbrukes det ca. 400 MW strøm i Finnmark. Forbruket har økt med ca. 100 MW de siste ti årene og er forventet å øke enda mer framover.

En fersk utredning fra Statnett antyder en dobling av forbruket innen 2030.

Det samme bildet tegner seg om vi ser Nord-Norge samlet; skal etterspørselen møtes må vi de neste 25 årene produsere dobbelt så mye kraft som vi har gjort på de siste 125 årene.

Pr. nå er det overskudd av kraft i landsdelen, men det er for lengt spist opp av allerede lanserte industriprosjekter.

Ja, Statnett har allerede sagt nei til å tildele 1.651 MW med kraft til nye industriprosjekter i nordre del av Nordland, Troms og Finnmark, ifølge en kartlegging utført av EnergiWatch.

Og de få som får avspises med smuler. Mens Equinor har fått tilbud om 400 MW har Alta Næringspark fått tilbud om 15 MW.

Situasjonen er den samme lenger sør i Nordland. De grønne industriprosjektene står i kø.

Les også: Vil sluke strømmen til hele fylket: Sp-topp ber om stans

Flere titalls av dem ligger i Salten alene, og det finnes prosjekter med et totalt kraftbehov på 5.000 MW i Nordland sør for Ofoten totalt.

Likevel legger regjeringen all sin tyngde bak å gi 400 MW til elektrifiseringen av Melkøya.

Senest i slutten av januar besøkte statsminister Jonas Gahr Støre Melkøya og ga prosjektet sin fulle støtte.

Han avviste at det vil ta strøm fra andre industriprosjekter i nord. En økt utbygging av vindkraft og strømnettet i Norge vil sikre nok strøm til disse prosjektene også, forsikret han.

Problemet er at dette er kraft som først vil være på plass om mange år, mens Equinor ønsker å ha elektrifisert Melkøya før 2028.

En forbedring av nettet slik at strøm kan tilføres utenfra vil ta 7 til 12 år. Og utbygging av vindkraft lokalt vil nesten øyeblikkelig komme i konflikt med reindrifta.

Hva det kan medføre av problemer burde kanskje Støre ha innsett allerede, men åpenbart ikke.

Paradokset blir ikke mindre av at klimagassutslippene fra Melkøya kan løses både bedre og mer effektivt gjennom fangst og lagring av CO₂.

Dette har blant annet Bellona anbefalt, og det støttes av Venstre, Rødt og SV.

Les også: Politisk klisterføre

Denne løsningen vil bli noe dyrere for Equinor enn elektrifisering, særlig dersom de får tilgang på billig nordnorsk strøm. Altså en subsidiering av et av verdens rikeste selskaper med fellesskapets ressurser.

Den klimamessige begrunnelsen for elektrifisering holder heller ikke.

Det vil riktignok få slutt på at gass brennes for å skaffe anlegget strøm, men den gassen vil i stedet eksporteres. For så å brennes der.

Vi pynter altså på Norges klimaregnskap isolert sett, men de globale utslippene påvirkes ikke.

Om man da ikke lar gassen ligge, noe som vil være absurd med dagens europeiske energikrise.

CO₂-fangst og lagring vil derimot føre til en reell nedgang i de globale klimagassutslippene.

Det er som kjent aldri for sent å snu, og saken om elektrifisering av Melkøya ligger fremdeles hos Olje- og energidepartementet til vurdering.

Når en beslutning vil komme er fortsatt uvisst, men i tråd med denne regjeringens utbredelsesiver bør de bruke god tid på sin vurdering.

En hel landsdels framtid står på spill og da trenger vi minst av alt en stat og en regjering som saboterer utviklingen av nye arbeidsplasser på grunn av feilslåtte prestisjeprosjekter.

La derfor Finnmark beholde den lille strømmen de har i dag, og vent i det minste med elektrifiseringa til den nye kraften faktisk er på plass.