Oppdrettsbransjen vil gjerne bidra mer til samfunnet. Men vi kan ikke gjøre det med en modell som gir katastrofale følger for både investeringer og vanlige arbeidsplasser kysten rundt.

De siste dagene har flere oppdrettsselskaper varslet permitteringer for over 1000 ansatte. Lokalsamfunn som Skjervøy og Senja kan bli hardt rammet. Dette omtaler professor Ola Flåten som lobbykamp og trusler. Tvert imot: For oppdrettsselskapene handler dette om ansvarlig økonomisk styring. I kjølvannet av et skatteforslag som umulig kan ha vært grundig utredet.

Skattet for inntekter som ikke finnes

Når Salmar og Lerøy går til storstilte permitteringer, handler det nettopp om innretningen på skatten. Dette er komplekst, men vi skal prøve å gjøre det enkelt: Mye av norsk laks selges på langsiktige kontrakter. Se for deg at du avtaler å selge 10.000 tonn laks i april, til en avtalt kilopris på 60 kroner.

Det er en god pris som gir grunnlag for matproduksjon, verdiskaping, arbeidsplasser – og inntekter til fellesskapet. Samtidig svinger «spotprisen» på laks, omtrent som børsprisen på strøm.

Og her er problemet: Regjeringen foreslår at grunnlaget for grunnrenteskatt skal beregnes av en såkalt normpris, utfra spotpris på Nasdaq-børsen. Denne kan for eksempel være på 90 kroner i april. I så fall vil skattegrunnlaget være 50 prosent høyere enn den faktiske salgsprisen. Staten krever altså skatt for inntekter du ikke har.

Kapitalen blir borte før investeringer

Det er stor faglig strid om hvorvidt oppdrett kan ilegges grunnrente. Mens man betaler leie for å låne areal, består produksjonen av en rekke andre innsatsfaktorer. Men uavhengig av den faglige diskusjonen om havbruk er en grunnrentenæring eller ikke, er det store problemer med innretningen på regjeringens skatteforslag. Intensjonen om en nøytral skatt hvor investeringer fortsatt er lønnsomme, høres betimelig ut.

Problemet i denne sammenheng er at det ikke stemmer. Grunnrenteskatten er isolert til sjøsiden. Vår tolkning av høringsnotatet er at investeringer på land gir ikke fradrag. Det er her de store investeringene ligger. Det er på land selskapene bygger smoltanlegg og slakterier for flere milliarder kroner, og skaper nye arbeidsplasser. Men hvis grunnrenteskatten blir vedtatt som foreslått, finnes ikke denne kapitalen lenger. Da er grunnlaget for investeringene borte. Om ikke selskapene la det på is, ville bankene sagt nei.

Vi forklarer gjerne!

Ola Flåten er professor ved Universitetet i Tromsø og kjenner sjømatbransjen godt. Hans forsvar for grunnrenteskatt er forståelig og tilforlatelig: En lønnsom bransje bør bidra mer til fellesskapet. Det er lett å være enig med han, og vi deler intensjonene.

Les også

Lakseeierne vil beholde superinntektene for seg selv

Skattenæringen kan og vil bidra med mer til fellesskapet Problemet er, som vi har prøvd å forklare, at dagens forslag vil få alvorlige konsekvenser for arbeidsplasser kysten rundt. Det Flåten kaller lobbykamp er et helt nødvendig arbeid for å informere om konsekvensene. Og det gjør vi selvsagt også overfor akademia. Professoren er invitert når som helst til en presentasjon, hvor vi kan utdype og diskutere konsekvensene av regjeringens forslag til grunnrenteskatt.