I et debattinnlegg i Nordlys leverer Senterpartiets Geir Pollestad kreativ kritikk av Høyres skattepolitikk, fordi vi i vårt alternative statsbudsjett gjør som vi har sagt fra strømkrisens begynnelse – omfordeler ekstraordinære kraftinntekter grunnet krig og kraftkrise i Europa som strømstøtte til både husholdninger og næringsliv.

Her har regjeringen slept beina etter seg, og bedrifter er i ferd med å gå dukken under påvente av løsninger.

Samtidig har regjeringen presentert en skatteregning til norske bedriftseiere som gjør det dyrere å skape arbeidsplasser i Norge. De øker både formuesskatten, som kun rammer norske bedriftseiere, i tillegg til å øke arbeidsgiveravgift for arbeidskraft norske bedrifter trenger. Dette skjer samtidig som bedriftene også sliter med inflasjon og prisstigning.

Den økte arbeidsgiveravgiften skal visstnok bare være midlertidig og situasjonsbestemt. Men på direkte spørsmål fra undertegnede i stortingssalen kunne Pollestad verken svare på om når eller hvilken situasjon som måtte oppstå for at den kunne fjernes. Likevel avviser han i leserbrevet at noen er utsatt for noe «skattesjokk».

Også næringsminister Jan Christian Vestre har avvist Høyres kritikk av de store skatteøkningene hans regjering påfører norske arbeidsplasser. Han kalte kritikken for «latskap, bløff og uansvarlighet». Vanlige folk, som husker Høyres styringsdyktighet gjennom oljeprisfallet, flyktningkrisa og pandemien, stusser kanskje over ordbruken.

Erna ville antakeligvis sagt at hun ikke ville brukt akkurat de ordene. Men de ordene oppsummerer faktisk det jeg mener om Pollestads kritikk av Høyre og næringsministerens arroganse ovenfor bedrifter og bedriftseiere som opplever hans politikk som det skattesjokket det faktisk er.