Gå til sidens hovedinnhold

Språklig forvirring og paradokser i kø

Om samiske språk, hemmelighold, bestikkelser og utestengelse.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

"Lytt til Magga", skriver Nordlys i en lederartikkel, og oppfordrer i tråd med NSR, til at sametingspresidenten må beherske samisk språk. Men hvorfor fører Nordlys ordet for NSR, en organisasjon med knapt et tusen medlemmer, og hvilket samisk språk skal sametingspresidenten beherske? Det skriver Nordlys ingen ting om.

Kjenner ledelsen i Nordlys til at det finnes en rekke ulike samiske språk (også i Norge)? Ulike samiske språk som alle er finsk-ugriske språk (alle i samme språkgruppe som uralske og samojediske språk), men som samtidig er så ulike at mennesker som snakker disse ulike samiske språkene, ikke kan kommunisere med hverandre på disse ulike samiske språkene.

Mener ledelsen i Nordlys at samer må beherske nord-samisk slik Magga gjør? I så fall blir alle de andre samiske språkene diskriminert. Har ledelsen i Nordlys tenkt gjennom hva det vil medføre?

Og mens vi også leser i avisene at sametinget i Norge "bestikker" ungdom for å velge samisk som fag, blir andre som ikke tilhører "den rette samiske ætt", utestengt fra "det gode selskap".

Tar du for eksempel turen innom turistkontoret på svensk side, blir du møtt med:

"Velkommen til Lappland." Lappland altså, Svensk Lappland.

Også områder i Nord-Finland er avmerket på kartene med: Finsk Lappland. Samtidig er ordet lapp nærmest blitt et skjellsord i Norge.

Videre er det mest kontroversielle i vårt naboland Finland, det såkalte «Lappe-kriteriet». Her slås det fast at en etterkommer av «fjäll-, skogs- eller fiskelapp» godkjennes som same. Andre stenges ute. Får ikke delta.

I dagens Norge omtales folk som tidligere ble omtalt som lapper og finner, nå som samer. Ikke lapper som i Finland og i Sverige. Lapp fra Svensk Lappland og fra Finsk Lappland. Og ordet finn, en betegnelse som ble brukt i kirkebøkene på innvandrere fra Finland til Norge.

Men folket - enten folket er av lapp eller finn - skal likevel være av samme slekt, av samme ætt, den samiske ætt, "et folk". Men dog med ulike samiske språk. Og heller ikke samme kultur. Skoltesamer har for eksempel ikke vært "godkjent" som de rette samer, av det norske sametinget.

Og mens samer står mot samer - med ulike meninger og ulik agenda - skriver NSRs Runar Myrnes Balto i et innlegg i Nordnorsk debatt: "Ikke kjøp historien om det splittede Sapmi".

Sapmi - oversatt til norsk: Sameland - ja, hvor er nå det? Det er et pedagogisk dilemma. Et paradoks at Norge omtales som om landet er delt i to, selv om noen deling av "et helt og udelelig rike" ikke er offentlig godkjent, verken av det norske storting eller noen andre offentlige instanser.

FN har sagt at det er forbudt å sortere mennesker, og at det er forbudt å registrere menneskers etniske tilhørighet. Det ble bestemt i 1945, da siste verdenskrig var over. En hel verden hadde vært vitne til hva som ble følgene av år med fokus på "rase" og etnisk tilhørighet. FN-pakten ble inngått. Etniske registre ble forbudt.

I tillegg ratifiserte Norge FNs rasediskrimineringskonvensjon i 1970. Likevel ble det innført et etnisk register i landet noen få år etter at Norge hadde forpliktet seg til å følge FNs konvensjon som lyder slik, sitat:

"Land som skriver under på rasediskrimineringskonvensjonen må avskaffe all forskjellsbehandling på bakgrunn av rase, hudfarge, avstamning eller etnisk opprinnelse."

Sametingets valgmanntall er et etnisk register. Derom er det ingen tvil. Inngangsbilletten for å kunne melde seg inn i sametingets valgmanntall, er etnisk tilhørighet. En må være "av samisk ætt" for å kunne delta ved valg til sametinget. Ektefeller - og alle andre som ikke har denne etniske tilhørigheten - er utestengt. Dette er bekreftet, og dokumentert. Bekreftet av blant annet tidligere sametingspresident Egil Olli i filmen Fjellfinnhua. En film som så dagens lys etter et NRK-innslag om ei hua som vi i Nord-Norge hadde et naturlig forhold til, men som av en eller annen grunn ikke lenger ble akseptert... eller hva? Var det hua (lua) eller var det navnet på lua?

Et prisbelønnet maleri av en smilende gutt i samisk drakt, en turistplakat fra 1960, har i en årrekke vært brukt som logo på et produkt som mange i de norske hjem har hatt på middagsbordet. Men plutselig ble det "rabalder". Metallboksene ble trukket tilbake, emballasjen endret til papp. Bildet av den smilende gutten er fortsatt det samme. Du finner han fortsatt i butikkhyllene, like smilende og blid. Hva var det som skjedde?

I Norge er saker som omhandler samiske forhold, unntatt fra offentlighet. Det er lovfestet, etter krav fra NSR. Norsk presse, norske lokalpolitikere og den norske "hvermannsen" er utestengt. Får ikke innsyn i hva som foregår i de lukkede rom. Utrolig, men sant: Dette er lovfestet i demokratiet Norge!

Og den samiske avisa Sagat kaller hemmeligholdet som er nedfelt i paragraf 19 i den norske offentlighetsloven, for "en kreftsvulst i lovverket".

I Norge brukes ordet same som en samlebetegnelse for ordene lapp og finn. Ordet same er et norsk ord av nyere dato. En finner ikke ordet same i eldre norske ordbøker. Også ordet urfolk er et norsk ord, av nyere dato. Ordet urfolk har ingen internasjonal aksept.

Ordet urfolk er et sammensatt ord av ordene ur og folk, og ordet betyr det første, det opprinnelige folk. Ordet ur står for opprinnelsen, det aller første. I Norge er det Norsk Språkråd, nå Språkrådet, som definerer korrekt norsk språk, både for det offentlige og det private. Språkrådet definerer ordet urfolk slik: "ur|folk n1 opprinnelige befolkning i et område".

Vi kan med 100 prosent sikkerhet si at samer i Norge ikke er Norges urfolk, ikke er Norges første, Norges opprinnelige folk. Til det har vi synlige bevis på hvem som var de første, de opprinnelige folk, i det landet vi nå kaller Norge. De eldste arkeologiske funn i Norge er gjort i Søgne og i Viste (Søgne-kvinnen og Viste-gutten). Funnene er gjort på Sørlandet. Og det er naturlig fordi landet vårt var dekket av is for om lag ti tusen år siden, og da istiden var over, og isen trakk seg tilbake, da kom den første landstripe til syne langs vår kyst. Hit kom den første bosetning. Norges urfolk.

Likevel leser vi i avisa Nordlys at statsråd Monica Mæland fra partiet Høyre i et leserinnlegg bestemt mener at: "Samene er urfolk. Punktum."

Og så leser vi i Nordnorsk debatt at Nordkalottfolkets Toril Bakken Kåven skriver følgende:

"Det er mange samer som har et ambivalent forhold begrepet urfolk, mye fordi begrepet knyttes til folk som lever under helt andre forhold enn vi gjør i vårt moderne demokrati."

Og her er Toril Bakken Kåven inne på noe vesentlig. ILO 169 som ofte trekkes fram i saker som gjelder samer i Norge, omhandler faktisk ikke urfolk. Ordet urfolk har ingen internasjonal aksept, står det å lese når en slår opp på hva ILO 169 er. Original tekst av ILO 169 omhandler innfødte og stammefolk (indigenous and tribal people). Da ILO 169 ble oversatt til norsk, ble teksten skrevet om, og ordet urfolk ble satt inn. Dette var en alvorlig feil.

Sitat fra FN om ILO 169: "Det finnes ingen offisiell, internasjonal definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn er at de er marginaliserte i storsamfunnet de er en del av, de har hatt tilknytning til et bestemt geografisk område lenge før nåværende statsgrenser ble etablert, de har en egenartet kultur nært knyttet til naturressurser, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen." Sitat slutt.

Det må værepå sin plass å spørre: Hvor mange av dagens samer kjenner seg igjen i denne beskrivelsen? Hvem kan - med hånda på hjertet - si at vi er marginaliserte, og skiller oss sosialt, kulturelt og språklig fra andre nordmenn? Og hvor mange av de om lag 18 tusen som per i dag står innmeldt i sametingets valgmanntall, er etterkommere etter innvandrere fra Finland og Sverige? Innvandrere som kom til Norge på slutten av 1800-tallet, på begynnelsen av 1900-tallet, altså etter grensedragningen i 1751?

Ingen andre land enn Norge, med samisk befolkning, har ratifisert ILO 169.

På regjeringens hjemmeside kan en lese en nokså "ullen" forklaring til det norske ordet urfolk, en forklaring som ikke henger sammen med Språkrådets definisjon av ordet urfolk. Ei heller FNs, eller hva som fremgår av ILO 169.

Nåværende sameminister Linda Hofstad Helleland (H) er ikke like skråsikker som Mæland, eller med andre ord ikke "like stødig" i begrepet urfolk. Hun kjenner helt klart ikke til hva som faktisk står i den norske grunnloven. I den norske grunnloven står det nemlig at samer er en folkegruppe - ikke urfolk.

Forvirringen og paradoksene står i kø. Og dette er hva 1,3 milliarder av våre skattepenger bevilges til. Dette, mens fylkesveiene år etter år står som hullete potet-åkere, distriktene utarmes, skoler legges ned, elever busses milevis til nærmeste skole, ordførere står maktesløse, lokalt demokrati uthules, norske fiskere forskjellsbehandles og diskrimineres på etnisk grunnlag, offentlige bygg forfaller, alvorlig syke pasienter ikke får livsnødvendig behandling osv. osv.

Hvorfor pågår dette år etter år, uten at norsk presse og norske politikere tar et samfunnsansvar for hva våre skattepenger blir brukt til?

Har vi blitt så forvirret av alle disse paradoksene, at vi totalt har mistet gangsynet i norsk politikk?

Kommentarer til denne saken