Siden 21. februar 2022 har Putin konsekvent brukt motsetningen mellom første person flertall (‘vi’, ‘oss’, ‘vår’) og tredje person flertall (‘de’, ‘dem’, ‘deres’) for å snakke om Russland i motsetning til NATO, Vesten, og Ukraina. Kontrasten blir enkel, og det kommer klart frem at (ifølge Putin) er Russland et offer for “militæroperasjoner mot vårt land”, “uforventede angrep på vårt land” og forfølgelse og terror. “De” (dvs. NATO, Vesten, og Ukraina) påfører skader “på vårt land”, tilbyr bare “tomme ord” og er frekke.

Putin bygger dermed opp et bilde av et Russland som ikke har invadert Ukraina, men tvert imot er blitt tvunget til å påta seg en spesiell operasjon for å forebygge videre “trusler mot vårt land”.

I denne situasjonen hevder Putin at det er han som viser veien. Han setter seg kontinuerlig som subjekt til verb som dirigerer kognitive prosesser i fraser som “jeg skal minne dere på”, “jeg legger til at”, “jeg gjentar at”. På denne måten står Putin frem som en instruktør som viser hvordan man skal tenke og som en legitim og sterk leder som nasjonen trygt kan følge etter.

Putin unngår fullstendig å referere til andre lands suverenitet og snakker i stedet om “forening” av territorier som “tilhører Russland”. I denne fortellingen er det snakk om “tyveri” av Ukraina fra Russland, og derfor påstår Putin at den eneste løsningen er å “gjenforene” Ukraina med Russland.

Av spesiell interesse er Putins bruk av merkelapper som “nynazister”, “narkomane”, “nasjonalister” og “ekstremister”, som han fritt klistrer på alle sine fiender. Ukraina er angivelig full av slike radikale elementer som “har tatt hele den ukrainske befolkningen som gisler”, “skutt våre soldater”, og skapt en “humanitær katastrofe”. Slike merkelapper tilslører identiteten til aktørene, som i forskjellige sammenhenger kan være militære tropper, den ukrainske regjeringen eller befolkningen. Disse merkelappene støtter opp under Putins krav om “demilitarisering” og “denazifisering”.

At Putin forventet en rask og lett seier i Ukraina, er klart fra en kronikk skrevet av Petr Akopov. Kronikken dukket opp rett etter krigen startet, men ble deretter raskt fjernet (men er fortsatt tilgjengelig på “WayBack Machine” – et internettarkiv). Akopov presenterer seg som journalist og beskriver seg selv som en tilhenger av “korrekte konservative nasjonalistiske politiske verdier”. I kronikken beskriver Akopov en “ny verden” hvor Ukraina skal slutte å være “anti-russisk” og “Russland gjenoppretter sin enhet”. Denne nye verdenen skal ha en ideologi hvor Russland skal ha en ledende rolle blant verdens sivilisasjoner. Akopov bruker den nedsettende termen “malorossy” (“lille-russere”) til å referere til ukrainere som sammen med med hviterussere skal forenes med fedrelandet Russland. Til sammen skal de konstituere “den russiske verden” som skal styre resten av verden.

Her har vi beskrevet noen trekk ved Putins språkbruk som fremmer hans politiske agenda, ikke bare med ord, men også med grammatiske mønstre. Vi planlegger videre undersøkelser av hvordan Putin manipulerer beskrivelsen av handlinger, og vi vil lete etter mulige forandringer i hans strategier.

Laura Janda og Anna Levine, UiT Norges arktiske universitet

Masako Fidler (Brown University, USA)

Václav Cvrček (Karlova Univerzita, Praha, Tsjekkisk Republikk)