Skjalg Fjellheim begynner kommentaren sin til vedtaket om å ansette Jens Stoltenberg ved å male et bilde av de som advarte mot å ansette Stoltenberg. Vi leser at det har vært en langvarig og intens kampanje mot Stoltenberg drevet fram av den borgerlige hovedstadspressen og små og store clemetarianere. Med clemetarianerne får man anta at han mener at det finnes en slags kult rundt den liberale tankesmien Civitas leder, Kristin Clemet, som han mener står i bresjen for å hindre utnevnelsen.

Norstat fant i en undersøkelse 4. februar at 44,5% "i liten grad" eller "ikke i det hele tatt" støtter utnevenelsen av Stoltenberg.

På slutten av kommentaren konkluderer Fjellheim kommentaren med å skrive at: "Prosessen rundt ansettelsen av Stoltenberg har vært forbilledlig, med åpen debatt og ulike synspunkter som har støtt mot hverandre i en transparent offentlighet."

De som har hatt et annet syn enn Fjellheim i debatten i offentligheten er altså en borgerlig personfiksert elite i Oslo som har drevet en kampanje mot ansettelsen av Stoltenberg. Samtidig har det vært forbilledlig at det har vært en åpen debatt der ulike synspunkter har støtt mot hverandre i en transperent offentlighet.

Det er bare flott at Fjellheim tar til motmæle mot de som ikke støtter Stoltenberg, men hvorfor karrikerer han meningsmotstanderne sine på den måten? Fjellheim synes tilsynelatende at det er bra at ulike synspunkter har møtt hverandre i offentligheten, men de med andre meninger enn Fjellheim i offentligheten er enten en del av den borgerlige hovedstadspressen eller medlemmer av en personkult. Det virker også som at rundt 44,5% av befolkningen har latt seg lure av disse menneskene.

Vi må få slutt på på den tabloide svartmalinga av meningsmotstanderne våre. Folk har legitime grunner til å støtte ansettelsen og å ikke støtte ansettelsen. Det betyr ikke at man hører på en borgerlig hovedstadspresse eller en personkult om man støtter den ene eller andre sida.