Siste Nasjonale transportplan

Stortingsmelding nr 20 (2020-2021) omhandler Nasjonal Transportplan (NTP) for årene 2022-2033. Planen har en samlet ramme på ca 1200 milliarder kr, eller ca 100 milliarder pr år. Av det samlede beløp går 393 milliarder, eller ca 1/3, til jernbaneutbygging.

Det er ikke oppført midler til bygging av Nord-Norgebanen i noen form i denne siste nasjonale transportplanen.

I NTP-en omtales under punkt 1.6, korridor 8 (Bodø-Narvik-Tromsø-Kiruna) bl.a. slik: "En videre utvikling av jernbanen i Nord-Norge vil ses i lys av konseptvalgutredningen for transportløsninger i Nord-Norge."

I punkt 8.4 sies det om behov for godstransport at regjeringen ønsker å utvikle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekt.

Punkt 8.5 omhandler Nordområdene. Her sies det bl.a. at konseptvalgutredningen for transportløsninger i Nord-Norge skal gjennomføres og følges opp. Dette gjelder bl.a. behovet for Nord-Norgebanen. Mandatet for utredningsarbeidet ble fastsatt av samferdselsdepartementet i januar 2021 (altså før stortingsvalget høsten 21). I mandatet sies det at det skal legges til rette for en infrastruktur som binder landet effektivt sammen.

Utredningen skal være ferdig i 2023, og deretter skal den kvalitetssikres og sendes på høring før regjeringen tar stilling til anbefalingene i den. Da er vi nok kommet til 2025.

Tidligere tiders jernbaneutbygging i Norge

Jernbaneutbygging er en måte å binde sammen landet på. Derigjennom integreres innbyggerne i det nasjonale fellesskapet ("Vi ere en nasjon vi med"). En fungerende jernbane har kvaliteter andre samferdselsmidler ikke har; regularitet, sikkerhet og miljø.

Den store jernbaneutbygging startet for mer enn hundre år siden og var i hovedsak ferdig gjennomført for mer enn 60 år siden. Carl Abraham Pihl, Norges første jernbanedirektør, utnevnt i 1865, var sentral i jernbaneutbyggingen i Norge både før 1865 og fram til sin død i 1897.

  • Rørosbanen, med 382 km, ble åpnet som smalsporet bane mellom Støren og Hamar i 1877.
  • Bergensbanen ble åpnet i 1909 mellom Bergen og Oslo, opprinnelig 485 km. Før 1909 var banen åpnet etappevis, bl.a. Bergen-Voss. Kostnaden for strekningen Voss-Hønefoss - Roa var på 53.3 millioner kr (1910- priser). Til sammenlikning var statsbudsjettet for 1910/1911 på 118 millioner kr. Selv om utbyggingen av Bergensbanen gikk over flere år, sier det noe om satsingen på jernbaneutbygging.
  • Sørlandsbanen, 549 km, ble åpnet fra Drammen til Stavanger i 1920. Før det var det parsellvis åpning på strekninger.
  • Dovrebanen, 450 km, ble åpnet mellom Eidsvoll og Trondheim i 1921.
  • Nordlandsbanen, 726 km, ble bygd mellom 1900 og 1962 mellom Trondheim og Bodø.
  • Ofotbanen = malmbanen, 43 km, mellom Riksgrensen og Narvik var ferdig bygd i 1902, altså fremdeles under unionstiden.

Tidligere tiders jernbaneutbygging skjedde i en helt annen tidsalder, i en trangere økonomisk situasjon, uten noen NTP-plan som styrende instrument, og uten noen sosialøkonomisk metodikk og fagprofesjon som definerte de økonomiske rammene. Utbyggingene skjedde som nasjonsbygging. Jernbanen bandt landet sammen. De visste hva de gjorde, de som sto på for jernbane. Det lønte seg og var god politikk!

Uheldigvis kom ikke Nord-Norgebanen (Fauske- Narvik- Tromsø - Kirkenes) til utføring i «jernbaneutbyggingsperioden».

Norges befolkning og økonomiske kraft over tid. (Tall er tatt fra nett og SSB)

Før Svartedauen i 1349/51 bodde det om lag 500 000 nordmenn i landet. Etter Svartedauen var befolkningen sunket tiil ca 200 000. Dagens pandemi er som blåbær å regne. I 1740 var befolkningen steget til ca 800 000. 1 mill ble passert i 1820. 2 millioner ble nådd i 1900. Det var etter at det i perioden 1865-1915 utvandret om lag 750 000 nordmenn til USA. I 1920 var vi blitt ca 2,6 mill, og 3 millioner ble angrepet av Hitler i 1940. I 1970 nådde vi 4 millioner, og i 2010 5 millioner. Nå er vi ca 5,35 millioner (2019).

Brutto nasjonalproduktet (BNP) er summen av alle varer og tjenester som blir produsert i et land minus de varer og tjenester som går med til denne produksjonen. BNP er nedenfor målt i faste priser (1905 = 100).

  • 1900 var BNP på 61 milliarder kroner, eller ca 30.5 milliarder pr million mennesker.
  • 1920 hadde BNP steget til ca 105 milliarder, eller ca 40.3 milliarder pr million.
  • 1940 var tallet kommet opp i 173 milliarder, motsvarende ca 57.6 milliarder pr million innbyggere.
  • 1970 var BNP på ca 602 milliarder, eller 150.5 milliarder pr million innbyggere.
  • 2011 var BNP på ca 2060 milliarder, eller 412 milliarder pr million. I 2019, siste oppdaterte året med regnskap for landet vårt, var BNP på ca 3550 milliarder kr, eller ca 663,5 milliarder kr pr million innbyggere.

Hva sier dette oss?

En mye mindre befolkning, med langt færre økonomiske ressurser, klarte å bygge ut store deler av landet med infrastruktur i form av jernbane i perioden ca 1880-1940. Den praktiske jernbaneutbyggeren, rallaren, slet seg gjennom landet, inkludert høyfjell, for at Norge skulle bli bundet sammen. Rallarens verktøy var basert på muskelkraft. De befolkningsmessige og økonomiske muskler ble da satt inn i utviklingen av Norge i en helt annen grad enn det som vil være nødvendig for å få bundet landet helt sammen i 2021.

Historien gjentar seg - eller ikke?

Jernbaneutbyggingsperioden i Norge skjedde i all hovedsak før sosialøkonomene dukket opp på den nasjonale arena. Det skjedde først på 1930 tallet, etter krisetidene, som ble løst med nye prinsipp. Staten ble ikke lenger sammenliknet med privat husholdning og bedrifter. Roosevelts New-Deal i USA var modellen.

I Norge har sosialøkonomene i etterkrigstiden fått stor plass i å legge styringen av landet. Deres tenkning dominerer i dag fordeling av ressursene. Fra sosialøkonomene stammer bl a samfunnsøkonomisk nytte og kost-nytte prinsipp ved tildeling av samfunnets ressurser.

Når kost-nytte pr innbygger avgjør om et prosjekt skal komme gjennom nåløyet, blir befolkningsmessig små samfunn tapere, uansett hvor stor deres andel av BNP er.

NTP-en er et godt eksempel på sosialøkonomiske styringsdokument. Slike styringsdokumenter kan lett føre til at befolkningsgrupper blir stående utenfor, eller får vanskeliggjort sin deltakelse i samfunnet. Den nordnorske befolkningen er eksempel på dette.

Det Norge som sørget for jernbaneutbygging i tidligere tider var både fattigere og mindre folkerikt. Men det "gikk ikke under". Kanskje var det tvert imot slik at jernbanenettet styrket landets økonomi. Det man klarte med begrensede ressurser da, det kan man også klare i dag. Oljefondet ligger der klar til bruk. Sterke og taleføre politikere kan om de vil.