Smak på denne statistikken:

Hvert 48. minutt behandles en person for hjerteinfarkt i Norge. Personer med en annen etnisk bakgrunn enn fra Nordvest-Europa må regne med å få hjerteinfarkt 12 år tidligere enn etnisk norske. De fattigste 1% av kvinner kan forvente å dø 13,8 år tidligere enn de rikeste 1%. Innbyggerne i Oslos østlige bydeler har nesten 60% høyere risiko for å ha diabetes enn innbyggerne i de rikere områdene på vestkanten. Og selv i en mindre by som Tromsø er det dokumentert tydelige helseforskjeller mellom bydeler med høy og lav sosioøkonomisk status. Dette har implikasjoner for livskvaliteten, levetiden og lommeboka.

Kan spare milliarder

Oslo Economics har regnet ut at hjerte- og karsykdommer knyttet til forhøyet kolesterol, medfører kostnader på omtrent 100 milliarder kroner i Norge. Hvis vi hadde klart å forebygge bare 1% av tilfellene, hadde vi spart én milliard kroner i tapte leveår og redusert livskvalitet, behandlingskostnader og tapt produksjon. Skal vi få bukt med problemet, trenger vi kunnskap om hvem som rammes, når og hvorfor. Vi trenger å vite hva som virker, og hva som ikke virker, slik at vi med forebygging og helsetjenester kan sette inn støtet der vi får best effekt.

Befolkningsundersøkelser er en del av løsningen

I Tromsø har vi en gullgruve av helsedata som kan få en nøkkelrolle i utformingen av fremtidens helsetjenester. Tromsøundersøkelsen har kartlagt helsen til titusenvis av tromsøværinger siden 1974 og det unike datamaterialet inngår i hundrevis av forskningsprosjekter. SAMINOR skaffer innsikt i den samiske befolkningens helse, FIT FUTURES har fulgt en gruppe ungdommer fra Tromsø over i voksenlivet, og Kvinner og kreft-studien samler inn verdifull kunnskap i hele landet.

Sammen utgjør helseundersøkelsene ved UiT Norges arktiske universitet en vesentlig del av Norges forskningsgull for folkehelsen. De kan bli uvurderlige i en krisesituasjon som tvinger frem nedskjæringer og omstruktureringer i helsetjenestene, og i løpet av de siste månedene har det blitt tydelig for oss alle at denne krisen nå er et faktum. Hvis man må spare – hva skal man da prioritere? En del av svaret må åpenbart være: forebygging og tilpasset innsats rettet mot befolkningsgruppene med størst risiko.

Avdekker trender og sammenhenger

Dødeligheten av hjerte- og karsykdom har gått betraktelig ned siden 1970-tallet. Det skyldes i all hovedsak lavere kolesterol, lavere blodtrykk og mindre røyking. Hvordan vi vet det? Jo – befolkningsundersøkelser som Tromsøundersøkelsen har dokumentert utviklingen over tid og beskrevet sammenhengene.

Samtidig viser Tromsøundersøkelsen at det er flest røykere, høyest forekomst av fedme og dermed større risiko for hjerte- og karsykdom blant dem med kortest utdanning og lavest inntekt. Vi vet også at bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes og røyking er mer utbredt i enkelte innvandrergrupper. Dette er viktig kunnskap for både pasientene selv, for fastlegene i førstelinja og for helsemyndighetene som bør sette inn målrettede tiltak.

Tromsøundersøkelsen finner for eksempel også at mange pasienter som lever med hjertesykdom i dag ikke når behandlingsmålene sine. Bare 0,7% er i stand til å etterleve alle instruksene de får fra legen sin, og det har konsekvenser. Da er det igjen helt avgjørende at forskningen kan peke på årsaker og identifisere tiltakene med størst effekt, slik at både pasienter og helsetjenestene vet hva de skal prioritere.

Siden vi blir stadig eldre, vil vi også få flere skrøpelige eldre med dårligere livskvalitet og lengre behandlingsløp. I 2050 vil hver fjerde innbygger i 337 av 356 kommuner være 65 år og eldre, og vi vil også ha en større andel eldre innvandrere. Forebygging og tidlig innsats må til for å avverge at helsetjenestene bukker under.

Et løft for de svakeste

Våren 2023 skal regjeringen legge frem en ny Folkehelsemelding. Det er grunn til å anta at sosial ulikhet i helse vil få stor oppmerksomhet. Vi mener at sosiale helseforskjeller i kombinasjon med eldrebølgen og mental helse, bør utgjøre de viktigste fokusområdene for folkehelsearbeidet fremover.

UiT er klar til å bidra med et viktig kunnskapsgrunnlag gjennom de befolkningsbaserte helseundersøkelsene ved Institutt for samfunnsmedisin. SAMINOR går i gang med sin tredje datainnsamling i høst og kartlegger helse i en multietnisk befolkning. Kvinner og Kreft-studien vil innhente nye data. Tromsøundersøkelsens neste datainnsamling skal etter planen starte i 2025. Satsingsområder? Eldrehelse og sosiale helseforskjeller.