De store øyene ved Ishavskysten er kjent for sin rike natur, rent hav og land, idylliske strender og grønne fjell. Dokumentet “Vindkraftfinansiert veitrase på Nordre Sørøya” vekker imidlertid sterk bekymring hos mange Sørøyvenner. Sammen med “Faktaark Vindkraftanlegg Akkarfjord, Sørøya” foreslår initiativtakerne å etablere et vindkraftanlegg for å finansiere veibygging mellom fjordene og de adskilte samfunnene på øya.

Vi stusser over at man prøver å selge inn et gigantisk vindkraftprosjekt som strategi for veiutløsning. Planene som presenteres er fullstendig urealistiske i sine anslag på kraftproduksjon og bagatelisering av konsekvenser og arealforbruk. En av initiativtakerne har drevet som vindkraftaktør i 20 år. Vi bør forvente større presisjon og redelighet enn det som serveres i dokumentene.

Nordre Sørøya Energiselskap AS ved Geir Skoglund og Arbeidsgruppen for vei på Sørøya ved Runar Waag har forfattet “faktaarket”. Det foreslås et prosjekt mot Borvikklubben og rundt Rossfjellet på Sørøya med årsproduksjon på 750-800 GWh, turbinstørrelse oppgis til 7-10 MW og installert effekt 200 MW. Det foreslås også et veiprosjekt og ja, enda til eget næringsfond. Hvem som er energiselskapet og hvem som er Eidegården AS i denne mixen er uklart.

Det første målet for energiselskapet er at Hammerfest kommune skal vedta oppstart av konsekvensutredning om vindkraftverk. Et slikt vedtak vil utløse midler til utredning og rettigheter til selskapet.

La oss se nærmere på tallene som severes om vindkraftanlegget. De stemmer nemlig ikke. Her er det i det hele tatt mye som skurrer. I følge NVE, Miljødirektoratet og Motvind Norge sine egne beregninger, trenger norske vindkraftanlegg i gjennomsnitt 35 km2 planareal for å produsere 1 TWh og 0,12 km2 planareal for å installere 1 MW. De største turbinene i Norge har totalhøyde inntil 220 m med effekt 4,8-5,7 MW.

Geir Skoglund og co har foreslått turbiner med effekt 7-10 MW, noe som betinger svært høye turbiner og stort sveipeareal (rotordiameter) og stor avstand mellom turbinene. Dette er vesentlig større turbiner enn de største som pr. i dag er montert på norsk jord.

Det oppgitte arealet sør for Akkarfjorden på 3-4 km2 er alt for lite for den produksjon og installert effekt som de oppgir. Utfra gjennomsnittstall vil prosjektet deres behøve nærmere 30 km2 planareal, og derfor må det tenkte anleggsområdet utvides betraktelig sørover mot Hellefjorden og Sandøyfjorden.

I illustrasjonene er totalhøyde på turbinene 250 m og innbyrdes avstand 600-900 m. Dette for å visualisere virkninga på omgivelsene.

Geir Skoglund og Vindkraft Nord AS er en av traverne for vindkraft i nord. Han fikk konsesjon for vindkraft på Andmyran som i 2019 ble solgt til tyske Prime Capital. Konsesjonen er heldigvis lagt i skuffa. Selskapet Prime Capital er ansvarlig for det skandaløse Kvitfjell Raudfjell vindkraftverk på Kvaløya i Tromsø.

Skoglund starta planlegging av Davvi vindkraftverk på Laksefjordvidda, et kontroversielt prosjekt som NVE nå starter saksbehandling på. Han har planlagt vindkraft på Røst og flere andre steder. Skoglund står også bak Dønnesfjord vindkraftverk i Hasvik. I 2018 solgte han konsesjonen til selskapet Vento Ludens GmBh fra Augsburg i Tyskland.. Anlegget skal være ferdigstilt i 2022. Les mer om Dønnesfjord vindkraftverk

Sørøya – Sállan, Norges fjerde største øy, er spektakulær med fjorder, kvite strender, grønne sletter og bratte flog rett ned i havet. På fjellet er lyngheier, myr og fiskevatn. Hasvik og Hammerfest kommuner har brukt store midler på Sørøya på langs med kart og turbok, merka stier og overnattingshytter. Øya promoteres nå som eksklusivt reisemål for den som vil vandre og fotografere i unike naturomgivelser, les Sørøya - den grønne øya i nord. Satsinga har vært en suksess, og det meldes om økt besøk og belegg hos reiselivsbedriftene. Dette gir resultater.

Her er gode utmarksbeiter, slaktevektene for rein og sau er av de beste i Finnmark, og kombinert med fiskeriene, kan øya være et spiskammers for eksklusiv og rein mat fra nord i framtida. Det er det penger i.

Det er viktig for kommunene å beholde sin råderett over utmarksarealene. Det gjør man ved å beholde utmarka som Landbruks-, natur-, friluftslivs- og reindriftsområde, LNFR, i kommuneplanen.

Erfaringsvis er det å si ja til konsekvensutredning det første steget til konsesjon til vindkraft. Bransjen forventer høye strømpriser, også her nord, og vi ser rene kappløpet blant kraftaktører om gunst hos lokalbefolkninga og reindrifta og kommunene.

Vi anbefaler Hammerfest kommune å avvise forslaget og si nei til konsekvensutredning av vindkraft. Ta vare på den grønne Sørøya og videreutvikle konseptet basert dens særpreg, ville, vakre og rene natur. Et framtidsrettet konsept. Det holder med de ulykksalige seks turbinene og slurvet i Dønnesfjord vindkraftverk sør på øya.