Den 9.12. svarer «same som i blant poster på Facebook» og førsteamanuensis Ánde Somby på min kronikk i Nordnorsk Debatt den 7.12. Utgangspunktet for min kronikk var Sombys utfall i sosiale medier mot utvalget av gjester i NRK-podcasten om Samenes historie. Sombys utfall faller inn i en meget uheldig trend i det samiske akademiske ordskiftet: Meningsmotstandere møtes med diskreditering på grunnlag av sitt opphav, og ikke på grunnlag av deres faglige argumenter. I sitt tilsvar kritiserer Somby meg for særlig to ting: For det første at jeg er uredelig i min gjengivelse og tolkning av ham, og for det andre for at jeg ikke forstår de grunnleggende vitenskapteoretiske utfordringene ved å studere «fremmede samfunn» som forskeren ikke kjenner.

Jeg vil svare på det første først. Somby stiller ingen åpne spørsmål i sine Facebook-innlegg om hvem som kan formidle samens historie med troverdighet slik han skriver i sitt tilsvar. Han slår derimot entydig fast at Einar Niemi og andre «norske» ikke kan det. Somby mener jeg i min kronikk kommer med «oppdiktede stråmenn» og at han faktisk er helt åpen for at «ikke-samer» kan snakke om samens historie med troverdighet. Somby mener jeg fusker i gjengivelsen av hans og førsteamanuensis Lill-Tove Fredriksens ytringer om podcasten. Slik jeg leser deres utfall er det åpenbart at de avfeier Niemi (og andre) fordi han bringer «norske» perspektiver til torgs, perspektiver de mener bidrar til hvitvasking av samenes historie.

Et annet eksempel på denne avskrivingen av «norske» forskere som jeg ikke nevnte i min kronikk kommer i et innlegg Somby la ut på sin åpne Facebook-vegg 19.11. om episode tre i podcastserien. Episoden omhandler Urfolk og urfolksrett og har forskerne Hanne Hagtveit Vik og Anne Julie Semb er gjester. Somby skriver: «Hvem lar seg underholde av disse to norske forskernes omtrentligheter om urfolkenes internasjonale organisasjonshistorie og urfolksrettens rettshistorie? Og når de disser ned de samene som satte sin innsats i arbeidet? Dette er norskingenes perspektiv.» Fredriksen følger i en kommentar opp med: «Utenfraperspektivet er påfallende. Det er virkelig synd at denne spennende perioden i samisk historie ikke blir belyst av samiske stemmer, noe lytterne ville lært mye av!» Altså diskvalifserer gjestenes etniske opphav dem fra å snakke om samisk historie.

Det er verdt å merke seg at når det gjelder Sombys påstand om Einar Niemis «norske» utenfraperspektiv så skriver Odd Mathis Hætta i boka Sametinget i navn og tall bind II-IV at Niemi var innmeldt i samemanntallet allerede i 1993. For perioden 1993-1997 var han 4. varamann for NSR i valgkrets 1 Varanger, for perioden 1997-2001 var han 5. varamann for NSR i samme valgkrets og for perioden 2001-2005 var han 2. varamann.

Niemis samiske tilhøringet burde uansett være en digresjon i diskusjonen om hvem som kan behandle samisk historie med troverdighet. For forskerens opphav kan ikke utfra vanlige historefaglige kriterier tillegges avgjøre betydning for hens autoritet på feltet – autoritet bør som nevnt i min kronikk avhenge av faglige perspektiver, argumenter og kvalifikasjoner. Niemi er høyt anerkjent og en autoritet innen urfolksforskning, både nasjonalt og internasjonalt – han kjenner feltet bedre enn de aller fleste og jobber etter høye faglige standarder: han har arbeidet med marginaliserte grupper og «minoritet i minoritet», som østsamer, kvener og partisaner, også i internasjonale store prosjekter.

Han (Niemi) var «expert» for Europarådet i minoritetsspørsmål og var i fire år medlem av ekspertkomiteen («Advisory committee»). Niemi har også fått flere priser for sitt arbeid: Gad Rausing-prisen (en av de største i Norden innen humanioria og samfunnsvitenskap), to Bragepriser (sammen med andre forfattere, for Nordnorsk kulturhistorie og Norsk innvandringshistorie), UiTs formidlingspris og Sverre Steen-prisen. Niemi har med andre ord beviselig både perspektiver «innenfra» på samisk historie og solid faglig forankring for sine perspektiver og argumenter.

Dette fører oss over til Sombys andre ankepunkt: min manglende vitenskaplige forståelse for utfordringer ved å framstille fremmede samfunn forskeren ikke kjenner. Niemi betrakter som vist over ikke «fremmede» samfunns historie, men samenes historie. Da blir spørsmålet om Somby avfeier Niemi som «norsking» fordi han mener Niemi ikke bruker det rette forhåndsdefinerte perspektivet eller dogmet som teoretisk utgangspunkt for sin forskning. Altså at Niemi, til tross for sin samiskhet, har overtatt den norske kolonimaktens hvitvaskende perspektiv. Dette har jo Somby, som vist i min første kronikk, tidligere beskyldt Odd Mathis Hætta for.

Sombys noe ensidige framstilling av Geertz hopper elegant bukk over et kjernepunkt ved hans teorier: Geertz i den siterte teksten argumenterte nettopp for at man kan nærme seg «the native’s point of view» gjennom grundig og nitidig arbeid og fyldige beskrivelser, eller det han også kaller «thick description». Han beskriver med andre ord hvordan godt akademisk håndverk bør utføres i møte med urfolk og urfolkshitorie – slik Niemi beviselig driver. Den faglige debatten om forskerens posisjon og opphav har heldigvis i dag kommet dit at mangfold nå er mer «mainstream» enn «oss og dem» eller «natives - non-natives»- skiller. Og «Multi-voices» - eller det å se historien fra flere perspektiver er anerkjent, også av mange tilhengere av urfolksmetodologien. Det finnes således ikke ett samisk perspektiv, men mange. Mange stemmer og mange perspektiver er altså viktig for å bringe fram ny kunnskap om samisk historie. Dikotomier som «samisk» og «norsk» bringer oss ikke videre. Dette burde kanskje Somby ta til etterretning.

Så spørsmålene jeg reiste i min kronikk står fortsatt ubesvart: Hvem bør anerkjennes som kvalifisert og berettiget til å forske på og formidle samisk historie, og etter hvilke kriterier? Hvilket «sinnelaget» må forskeren ha for å bli godtatt? Hvilke faglige argumenter tilsier at «norskinger» ikke kan snakke om samisk historie med troverdighet? Og hva innebærer i det hele tatt denne forelda dikotominen mellom et «norsk» perspektiv og et «samisk» perspektiv som Somby og Fredriksen legger opp til?

Til slutt litt vesentlig flisespikkeri: Somby skriver i tilsvaret sitt at hans utgangspunkt for kritikken mot NRK og podcasens gjester er at NRK reklamerer med at serien «presenterer samisk historie sett fra ‘samenes perspektiv’». Men det er ikke tilfellet - det står faktisk i NRKs presentasjon: «Denne serien ser Norgeshistorien fra et samisk perspektiv».