I Bibelen hører vi om Den Hellige Ånd som viste seg som ildtunger over disiplenes hoder, som jo kunne få det til å koke i hauet på noen hver. I begge religionene havner som kjent de ikke-troende i et evig brennende helvete når de dør, uten at vi hører et eneste ord om krenkelser i den forbindelse. Snarere tvert imot: Det er bare til pass for de dummingene!

I Norge på 1600-tallet, var det kirka og prestene som i sin visdom kom fram til at de såkalte heksene, måtte brennes på bålet. Ikke bare en, for å statuere et eksempel, men hundretalls.

I den muslimske verden er det de vestlige nasjoners flagg som må dynkes i bensin, før de tennes på, til høylytte og ekstatiske rop om at «Gud er stor!»

I det kristne Norge var det til langt utpå 1900-tallet så strenge straffer for å brenne Bibelen, at ingen våget seg på akkurat den øvelsen. Ikke det at jeg er for brenning av bøker, men takk og lov, så er det heller ikke forbudt i dagens Norge, i ytringsfrihetens «hellige» navn, at man kan demonstrere også på denne måten.

Innenfor islam finnes det i dag troende som er villig til å ofre eget, og andres helt uskyldiges liv, i troens tjeneste, nemlig de såkalte selvmordsbomberne. Her ser vi også hvordan også små gnister av ild kan føre til død, lidelse og fordervelse. Det må da i herrens navn være lov til å spørre om hvem som krenker hvem, og hvem som håner hvem i denne forbindelse. Paradoksalt nok kommer disse selvmordsbomberne ifølge troen til selveste Paradiset, der de premieres med 72 jomfruer hver seg, og evig ereksjon.

Nå har aldri noen religion, slik jeg ser det. verken vært plaget eller preget av logisk tenking, men noen ganger skulle jeg ønske at også de sterkt religiøst troende også kunne bruke det vi på godt norsk kaller «sunn fornuft». Jeg kan ikke forestille meg at verken Allah eller Gud vil sende dere til Helvete av den grunn. Så pass barmhjertig bør vel også gudene være.

Dette er min bønn og oppfordring til alle de religiøst troende, som mener seg krenket og hånet:

Oden til ytringsfriheten

Når det hellige blir krenka, og ditt hjerte blør og blør,
når du kjenner hatet vokse, og at noe i deg dør.
Når din stolthet og din ære, kanskje trampes på i dag,
og når ordene du hører svir, som vonde piskeslag.

Når du snakker om respekt, så skal jeg lytte, kjære venn,
for dette er min bønn til deg: Bytt kniven ut med penn.
Når du snakker om respekt, så skal jeg lytte, kjære bror,
for dette er min bønn til deg: Bytt kniven ut med ord!