Gå til sidens hovedinnhold

Snuoperasjon á la Wilhelmsen

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen gikk til valg på at han skulle ordne opp i Tromsø kommunes skakkjørte økonomi. Det sto om hans politiske troverdighet da regnskapet for 2020 ble framlagt mandag.

Med et netto driftsresultat på 113,4 millioner, som i sin helhet går til å betale gjeld, samt føre midler over i fond, kan Wilhelmsen si seg veldig fornøyd så langt. Kjempeunderskudd og trusler om Robek er borte. Koronaåret 2020 medførte rett nok svakere skatteinngang, men også innsparinger på flere titalls millioner for kommunen.

Færre ansatte, lavere pensjonskostnader, og et underforbruk på tjenesteproduksjon bidrar til det. For i likhet med alle andre bedrifter og organisasjoner har det også i Tromsø kommune vært lite reising til møter, kurs og konferanser i 2020. Alt dette, samt økte tilskudd fra staten, veier opp for skattesvikten.

Ordføreren er også fornøyd med koronakompensasjonen fra staten. Den er på over 50 millioner. Det blir feil å si at pandemien reddet økonomien, men det slitsomme året 2020 ble ikke så ille som fryktet.

Men, og der er et stort men, den kolossale budsjettposten pleie og omsorg, øker bare i omfang. Fra 1.221 milliarder i 2019, til 1.457 milliarder i fjor. Å få kontroll på kostnadene her er ingen enkel oppgave. Fremdeles er det sånn at disse tjenestene er dyrere i Tromsø enn i andre sammenlignbare kommuner. Og med flere eldre de kommende årene, blir det krevende for økonomien.

Og selv om Tromsø har en ung befolkning, nabokommunene tatt i betraktning, så er det faresignaler også her: det kommer for få tromsøværinger til verden. I 2020 ble det født like mange barn i ishavsbyen som i 1997. Den gang hadde byen 55.000 innbyggere, nå er vi 80.000.

Kommunedirektør Stig Tore Johnsen, som har sittet bare en måned i stillingen, har likevel grunn til å være, som han uttrykte det, nøktern optimist. Årsresultatet gir arbeidsro, i alle fall en tid framover. Han roste de ansatte og de tillitsvalgte, for å ha vært positive bidragsytere og lojale mot nøkterne planer. Nærmere 200 stillinger, med smått og stort, er tatt ned for å spare penger, det sliter på medarbeiderne, og spesielt i disse tider.

De ansatte i kommunen gjør en kjempejobb under pandemien. Svært mange er involvert i smittesporingen, for eksempel. Folk fra forskjellige avdelinger driver detektivarbeid i timevis, med telefoner i øst og vest, om mistanke, testing og karantene. God ledelse, god organisering og effektiv håndtering har hittil hindret store utbrudd av covid-19. Det står stor respekt av innsatsen.

Ordføreren sier at årsresultatet gir handlingsrom. I 2022 vil han prioritere økonomisk og sosial bærekraft, samt klima og miljø. Den sosiale bærekraften gir seg blant annet utslag i boligbygging, for de som har minst å rutte med og for de som har spesielle behov. Han gjør seg tanker om alternative modeller for kommunens engasjement og forsikrer at dette ikke skal bli «raillsjåer som råtner på rot og får store oppslag i Nordlys».

Det blir spennende å følge med. Gunnar Wilhelmsen har fått kritikk for sin bakgrunn fra næringslivet og sine forbindelser til næringslivet. Men ingen kan ta fra ham evnen til å tenke utradisjonelt og litt «ut av boksen» når det gjelder løsninger i kommunal sammenheng. Det var kanskje det Tromsø sårt trengte?

Trusselen om Robek, alle norske kommuners «skjærsild», den er i alle fall borte.

Kommentarer til denne saken