Gå til sidens hovedinnhold

Smått er ikke alltid godt

Enkelte helsetjenester kan nødvendigvis ikke leveres både i pose og sekk.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lederne av de tre ekspertgruppene som har vurdert kreftkirurgien på Helgeland har nå levert en felles rapport. Der kommer landets fremste fagfolk - i Oslo, Trondheim og Tromsø - med det som trygt kan kalles nådeløse konklusjoner:

1)Kvaliteten har vært dårlig i Sandnessjøen, med unødvendige dødsfall som konsekvens, men god for planlagte operasjoner i Mo i Rana og 2) kvaliteten ved øyeblikkelig-hjelp operasjoner for tarmkreft, er for dårlig både i Rana og i Sandnessjøen.

Ekspertene anbefaler: 1) at tarmkreftkirurgien samles på ett sykehus på Helgeland og utøves av tre-fire kirurger som bor samme sted og samarbeider tett i hverdagen. Og 2) at det ikke utføres øyeblikkelig-operasjoner på de to lokalsykehusene for pasientene som kan ha tarmkreft. De må sendes til Bodø eller Tromsø.

Dette er interessant fordi det delvis slår beina under forutsetningene som er lagt til grunn for videre planlegging av Nye Helgelandssykehuset. Ekspertene mener nemlig at man ikke kan oppnå nok kvalitet ved å ha spesialistene spredd ut på to-tre sykehus som skal "fungere som ett".

Den faglige anbefalingen er at virksomheten må samles ett sted, og kirurgene må være en del av samme lokal- og arbeidsmiljø for å klare å bygge et godt nok fagmiljø.

Videre blir det tydelig at øyeblikkelig hjelp-funksjonen, som vanligvis er et hovedargument for mange små lokalsykehus, sannsynligvis må sentraliseres hvis man skal oppnå gode resultater for pasientene.

Responsen fra direktøren i Helse Nord, Cecilie Daae, er verdt å legge merke til. Hun innrømmer nå at nasjonale retningslinjer ikke har vært fulgt, og at det skyldes forsøkene på å balansere lokalpolitiske hensyn.

Helse Nord har i mange år vært preget av større grad av desentralisering enn det som anbefales i nasjonale retningslinjer. Men Daae utelukker ikke at hun nå kan komme til å sentralisere all kreftkirurgi i Nord-Norge.

Det går rett til kjernen i en av hovedutfordringene i nasjonal helsepolitikk. Ingen vil vike når det gjelder kvalitet, men alle vil ha likeverdige tilbud og like stor overlevelse uansett hvor man skal behandles.

Spørsmålet er om det lar seg forene. Kanskje er det slik at hvis man godtar desentralisering, så må man samtidig akseptere noen kvalitetsforskjeller?

Lite tyder på at det finnes nok fagfolk til å bygge sterke fagmiljøer der politikerne ønsker det. Og dersom man likevel skulle lykkes med å bygge slike miljøer, finnes det da nok pasienter til at fagfolkene får øvd seg?

Fadesen på Helgeland er en varslet katastrofe. Styret i Helse Nord trosset for ett år siden alle faglige råd da det landet en modell med ett sykehus, men på flere lokasjoner.

Alt tyder på at direktør Daae vet hvilken håpløs arv hun har fått i fanget. Nå står hun overfor et vanskelig dilemma. Hun kan velge å si at desentralisering faktisk er så viktig at pasientene i Nord-Norge må godta lavere kvalitet enn resten av landet.

Eller hun kan beslutte at spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge skal være forutsigbar og basert på kvalitet som er likeverdig med resten av landet.

Etter ett år i toppjobben står det klart for Cecilie Daae hvor vanskelig det er å manøvrere i det nordnorske minefeltet. Det skyldes at verken de politiske miljøene i nord – eller Helse Nords egen administrasjon – har vilje til å prioritere mellom ulike mål som åpenbart er i konflikt med hverandre, i en landsdel der folketallet går ned og ikke opp. Her må Daae operere i et farvann som er preget av år med unnvikelser.

For Helgeland står skriften for alvor på veggen hvis Daae skjærer gjennom og kreftkirurgien forsvinner. Da sitter man igjen med to små lokalsykehus som er ytterligere ribbet for funksjoner.

Og det skjer fordi Helgeland kranglet seg selv ned i knestående, og ikke klarte å bli enige om ett sykehus med tilstrekkelig kvalitet.

Kommentarer til denne saken