Fremtidig kraftmangel i Nord-Norge skyldes elektrifiseringen av Melkøya, ikke reinsdriftssamene.

At Høyres Bård Ludvig Thorheim reduserer Fosendommen til et «opphetet medieøyeblikk» i et innlegg i nordnorsk debatt, viser at han ikke forstår konsekvensene av at Norge har sluttet seg til konvensjonen for sivile og politiske menneskerettigheter.

Selvsagt bør Høyesteretts dom om det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen påvirke norsk arealforvaltning! Samtidig er det uredelig å fremstille reindriftssamers menneskerettigheter som Nord-Norges store kraftutfordring. Mer om Melkøya senere.

Høyre har sittet musestille i båten mens resten av det politiske Norge har viet vindturbinene på Fosen den oppmerksomheten saken fortjener. Men det er ikke vanskelig å skjønne at partiet vil svekke samenes rettigheter for å bygge ut mer vindkraft. Thorheims uttalelser i NRK for et par uker siden er talende i så måte. Der tok han til orde for å lempe på urfolks rettigheter – og ba norske myndigheter se til Russland, Finland og Sverige, hvor «de ikke [har] tatt inn urfolksrettigheter i lovverket deres i like stor grad som i Norge».

Vi mener at Putins Russland ikke er et eksempel til etterfølgelse for det norske demokratiet. Staten bør tvert imot beskytte minoriteter, ikke lempe på vernet. Og hvis Thorheim ser til Sverige eller Finland, så vil han se at konfliktnivået mellom samer og storsamfunnet er vel så høyt der, for eksempel i sakene om gruveutbygging i Gállok eller utvidelse av gruveaktivitet i Kiruna.

Dersom Høyre virkelig ønsker å svekke minoritetsvernet staten har implementert i Grunnloven, så bør partiet være ærlig om det i politiske debatter om menneskerettighetene også – ikke bare gjennom bit-for-bit-nedbygging på utbyggers premisser når arealkonfliktene står på.

Løsningen på Fosensaken og lignende konflikter kan ikke være å svekke reindriftssamenes rettsvern. Om lag 90 prosent av reinbeiteområdene er allerede berørt av inngrep. Det Fosendommen slår fast er at inngrep som er så kraftige at de hindrer selve muligheten for reindrift, rett og slett er menneskerettighetsstridig.

Det er ikke vanskelig å gjennomskue hva som er Høyres viktigste anliggende: De vil bygge ut og bygge ned. Thorheims begrunnelse for dette er at vi går mot kraftunderskudd og dårligere effektbalanse i Nord-Norge. Det siste kan han ha rett i, men den dårlige kraftbalansen skyldes overhode ikke at norske myndigheter har for stor omsorg for reindriftssamene.

Ærlig talt så begynner vi å bli mektig lei av at samer brukes som syndebukk for en elendig energipolitikk.

Alle vet – også Thorheim – at den viktigste grunnen til at det kan bli mangel på kraft i Nord-Norge de neste årene skyldes de megalomane planene om å elektrifisere Melkøya. Det er også understreket i Statnetts brev til olje- og energidepartementet, der de advarer mot dårligere kraftbalanse (særlig i nord).

Allerede har en rekke næringsdrivende fått nei til å koble seg på nettet, fordi kapasiteten er forbeholdt tidenes grønnvasking av Equinor. Elektrifiseringen av Melkøya vil støvsuge landsdelen for kraft, gi høyere strømpriser og by på store arealkonflikter med både natur og reindrift grunnet Skaidi-Hammerfest-linjen.

Hvis Thorheim virkelig er bekymret for kraftsituasjonen i nord, vil vi utfordre både han og partiet Høyre til å sikre flertall for Rødts forslag om å stortingsbehandle elektrifiseringen av Melkøya – slik at Stortinget faktisk kan stoppe eller i alle fall begrense denne galskapen. Det kunne løst kraftkrisen i Nord-Norge. Så langt har ikke Høyre turt å adressere denne elektriske elefanten i rommet. Men sannheten er at det ikke reindriftssamene, men elektrifiseringen av Melkøya som er Nord-Norges største kraftpolitiske floke.