Da er du ikke alene. En rapport lagt frem tidligere denne uken viste at en av tre nordmenn har lav helsekompetanse. Disse har problemer med å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon. For oss i nord har dette implikasjoner for hvordan viktig informasjon bør formidles av både helsepersonell, helsetjeneste og myndigheter.

Hvem har lav helsekompetanse?

Forskning fra andre land har funnet at personer som har lav helsekompetanse ofte har dårlig selvrapportert helse og opplever utfordringer i møte med helsepersonell. Eldre, personer med kroniske sykdommer, lav utdanning, eller økonomiske utfordringer dominerer i gruppen av personer med lav helsekompetanse.

Også den norske, ferske rapporten har funnet at det er flere som sliter med å forholde seg til helseinformasjon i visse grupper i befolkningen. Man finner flere med lav helsekompetanse blant individer som ikke har fullført videregående skole, hos eldre over 65 år, og blant personer med langvarig sykdom. Det stilles store krav til folk med tanke på å forstå sin egen sykdom og hvordan man bør forholde seg til medisinbruk, anbefalte endringer i helseatferd, og viktigheten av oppfølgingstimer i helsetjenesten. Har du en kronisk sykdom eller lidelse er det spesielt viktig at du forstår hva det innebærer og hva som kreves av deg for å håndtere den, samt forebygge forverring. At kronikere er blant de som har mest problemer med å forholde seg til helseinformasjon er derfor bekymringsfullt.

Kommunikasjon av helse

På individnivå kommuniseres viktig helseinformasjon mellom helsepersonell og pasienter eller pårørende ved sykehus, fastlegekontorer, helsestasjoner og tannklinikker. Både rapporten og annen forskning har funnet at mange har utfordringer i kommunikasjon med helsepersonell. Pasient- og brukerrettighetsloven lovfester retten til å være med på beslutninger om tilgjengelige undersøkelsesmetoder og behandlingsalternativer. For å ha en reell brukermedvirkning er det avgjørende at pasienten har forstått hva de ulike alternativene innebærer – man må ta hensyn til helsekompetansen.

Helseinformasjon kommuniseres også på befolkningsnivå, som vi har sett hyppig under Covid-19-pandemien. Dette er krevende da befolkningen har ulike forutsetninger for å forstå. Det er ikke tilstrekkelig å kun basere seg på å snakke, selv om man bytter ut vanskelige ord. Folkehelseinstituttets figurer som viser forskjell på karantene og hjemmeisolasjon, samt plakatene som viser bilder av hvordan man nyser og vasker hender, kan trekkes frem som gode supplerende tiltak.

Helseinformasjon i massemedia

I følge rapporten hadde halvparten av de voksne vanskeligheter med å vurdere helseinformasjon fra massemedia. Helse er hett stoff, og det er mye informasjon om helse å finne i ulike medier. De etablerte mediekanalene som radio, tv og aviser har lenge vært opptatt av å formidle helse, men de senere årene har sosiale medier kommet sterkt på banen. Informasjon av varierende kvalitet spres raskt, og det er ingen redaktør som står ansvarlig for innholdet på bloggen til en såkalt influencer. I dag er digitale ferdigheter med å påvirke mulighetene folk har for å finne riktig helseinformasjon. Helsekompetansen avgjør hvorvidt man er i stand til å forstå informasjonen, og om man er i stand til å kritisk vurdere om innholdet er til å stole på. En stadig mer digitalisert verden og økt bruk av digitale helsetjenester stiller store krav til befolkningen. Derfor er det viktig at helsepersonell og helsemyndigheter vet at det er mange som per i dag ikke har disse ferdighetene.

Bevissthet må økes

Ved Institutt for klinisk odontologi på UiT har vi forsket på og undervist i helsekompetanse i flere år, og det er gledelig at det nå også finnes nasjonale data om befolkningens helsekompetanse. Disse dataene er et godt utgangspunkt for videre forskning på området. En ny rapport med tall for helsekompetanse i Norges innvandrerbefolkning ventes senere i 2021. Helsedirektoratet har imidlertid ikke inkludert den samiske befolkningen i kartleggingen, noe som er uheldig. Verdens helseorganisasjon har påpekt at helsekompetanse kan ha en sentral rolle i utjevning av sosial ulikhet i helse, og vurderer helsekompetanse til å ha like sterk innvirkning på individers helse som de mer kjente faktorene inntekt, utdanningsnivå, arbeidssituasjon, og etnisitet. I 2019 gav regjeringen ut en strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, og det er et viktig steg i riktig retning. Også helsepersonells ferdigheter når det gjelder å kommunisere med pasienter og pårørende med lav helsekompetanse må styrkes. Både institusjoner som utdanner helsepersonell og myndigheter må ta hensyn til at en av tre har problemer med å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon. Først da kan det legges til rette for at alle i befolkningen har like muligheter til å benytte informasjon om sin egen eller sin families helse.