Gå til sidens hovedinnhold

Slik tenker Troms Turlag om Trollvassbu

Tromsø står i fare for å miste sin mest populære turhytte: Trollvassbu.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Troms turlag har ikke kommet til enighet med grunneieren om kjøpsvilkårene for tomten der hytta står. Nå har grunneieren stevnet turlaget for tingretten og turlaget risikerer i verste fall å tape hytta. For om mulig å unngå rettsak og sikre Trollvassbu, har turlaget bedt kommunen om å si ja til ekspropriasjon (tvangskjøp) av tomten og rett til transport av gass og ved til hytta vinterstid.

For de som har lest medieoppslagene om Trollvassbu de siste ukene kan det være vanskelig å forstå hvorfor Troms Turlag ikke vil betale eier 500.000 for kjøp av tomt, og dermed må møte i tingretten. Der kan turlaget å bli dømt til å betale saksomkostninger for begge parter, og i verste fall miste hytta. Saksomkostninger knyttet til en rettssak og kostnader i forbindelse med en ekspropriasjon kan fort bli høyere enn beløpet grunneier forlanger. Så hvordan resonnerer egentlig turlaget?

Troms Turlag og Den Norske Turistforening med alle sine frivillige dugnadsarbeidere jobber for fellesskapet. For at vi alle skal ha mulighet til å oppleve og ferdes trygt i den fantastiske naturen som omgir oss. Det jobbes for den gode sak: for felleskap på tvers av alder, klasse og kultur, for bærekraftig bruk av naturen og for god helse og et godt liv for folk flest. Da blir det vanskelig, for ikke å si umulig, å bruke lagets økonomiske midler til en privat grunneier som forlanger en helt urimelig sum for en tomt på to mål. Vel vitende om hyttas plassering og funksjon kjøpte nemlig nåværende grunneier for tre år siden 5.000 mål i området for en million. Nå forlanger grunneier halve beløpet for mindre enn to mål av dette. Et «frimerke» midt inne på fjellet uten bruksverdi for andre enn turlaget som drifter Trollvassbu og for befolkningen som kan benytte hytta.

Trollvassbu har stått der i snart 60 år, men var tidligere en del av ingeniørboligen fra prøvegruvedriften i Djupdalen (innerst i Tromsdalen) rundt 1910. Et godt eksempel på bærekraft og sirkulærøkonomi, to av nåtidens honnørord. Hytta ble reist på lovlig vis etter søknad til Statskog som alle da trodde eide området. Det samme gjaldt området hvor Nonsbu står, men nåværende grunneier der solgte i 2013 ett mål tomt til turlaget for kr 35.000. I alle år har turlaget møtt velvilje fra de mange grunneierne på fastlandsområdet fra Kroken til Oldervik. De har betraktet hytta som et fellesgode for alle og ønsket turgåerne velkommen til fjells.

Den eneste som konsekvent har motarbeidet turlaget er eieren av området der Trollvassbu ligger. Turlaget har f.eks. ikke fått tillatelse til å kjøre gass og ved til hytta vinterstid. Ved og gass har da blitt fraktet til eiendomsgrensen ca. en km fra hytta og trukket derfra med pulk. Naboene til Trollvassbu i Skittenelv og omegn utviklingslag kontaktet på eget initiativ kommunen og ba dem finne en løsning for å sikre turlaget forutsigbare og rimelige driftsvilkår. Ekspropriasjon ble da foreslått av kommunen som en aktuell mulighet. I de senere år har turlaget brukt utallige timer i forsøk på å få en konstruktiv dialog med grunneieren, men uten å lykkes.

Høsten 2020 stevnet grunneieren Troms Turlag til tingretten med krav om å frafalle hytta og avslutte virksomheten. Etter dette så Troms Turlag seg nødt til å kontakte advokat. Flere forsøk på å finne en minnelig løsning eller få samtykke til rettsmekling har ikke ført fram, og nå synes hovedforhandlinger i tingretten å være det neste.

I et siste forsøk på å unngå eller i det minste utsette saken i tingretten, har turlagets advokat søkt kommunen om å samtykke til ekspropriasjon. Dermed plukket media opp saken, og det ga startskuddet til et opprop på nettet «Bevar Trollvassbu som samlingspunkt for friluftsfolket» (opprop.net). Et opprop som på kort tid har samlet mer enn 900 støtteerklæringer som tydelig viser hyttas betydning for folk både i og utenfor Tromsø.

Turlagets økonomiske midler kommer fra medlemskontingent (nær 6.000 medlemmer) og betaling for hytteovernatting samt bevilgninger fra ulike offentlige kilder. Midlene skal dekke administrasjon, drift og vedlikehold av 38 hytter, merking og tilrettelegging av stinett med klopper og bruer samt kurs og aktiviteter for folk i alle aldersgrupper. Turlaget kan derfor ikke forsvare overfor medlemmene å favorisere én grunneier og én hytte på bekostning av andre grunneiere, hytter og aktiviteter. Det vil bryte med flere viktige prinsipper som turlagets virksomhet hviler på: lovlydighet, åpenhet og rettmessighet.

Dette er forklaringen på hvorfor turlaget i valget mellom to onder velger rettssak i håp om at rettferdighet og rimelighet vil seire. Selv om rettsaken vil kunne medføre kostnader utover det beløpet grunneieren forlanger, og selv om det er en risiko for å tape hytta. Turlaget velger å tro at de som støtter turlaget, de som ønsker at Trollvassbu fortsatt skal være vår felles turhytte, heller vil bidra til en kronerulling for å dekke saksomkostninger hvis det skulle bli nødvendig enn å betale en grunneier en urimelig pris.

Likevel, turlaget ser aller helst at rettsaken unngås. Det er derfor advokaten har bedt kommunen om hjelp. Ved å si ja til å ekspropriere, sikrer kommunen at Troms Turlag kan beholde og fortsatt drifte Trollvassbu. For kommunens innbyggere betyr det at nye generasjoner kan ha hytta som rasteplass, som turmål eller til overnatting. Byens skoleelever kan fortsatt bruke hytta som «leirskole», innvandrere får oppleve norsk hytte- og friluftsliv, og ferske turgåere har en hytte i overkommelig gåavstand. Til slutt, men ikke minst er Trollvassbu viktig i et folkehelseperspektiv.

Kommentarer til denne saken