Gå til sidens hovedinnhold

Slik lever de her

Slapp av, koronapasset fungerer helt fint. Dette er min rapport fra 72 timer i en koronasertifisert europeisk by.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kelneren stopper oss i døra og drar fram mobiltelefonen. Det lyser grønt når våre koronasertifikat, en QR-kode som viser at vi alle har fått koronavaksine eller har nylig testet negativt for covid-19, plinger fram på displayet hans. Fem sekund senere er vi alle tre godkjent for å gå inn i restauranten. Den blide fransktalende kelneren i Brussel smiler bak munnbindet. Velkommen til oss, sier han og viser vei inn i det nesten fullsatte lokalet.

I Tromsø diskuteres nå koronasertifikat for å få lov å komme inn på byens utesteder, konsertarenaer og puber. Smittetrykket har vært høyt i Nord-Norges største by de siste ukene. Utelivet, konsertarrangører og byens hoteller frykter hva nye smitteverntiltak vil ha å si for omsetning og besøk. Bransjen ligger allerede med brukket rygg etter 19 måneder koronapandemi. Nordlys-turismen står for dørene, men for flere turistaktører seg de neste månedene bekmørke ut.

Lokale myndigheter diskuterer nå å innføre koronasertifikat som et av flere forsøk på å begrense smittespredning. Altså: Hvordan kan man håndtere en verdensomspennende viruspandemi samtidig som folk får lov til å gjøre (nesten) alt man har lyst til?

Koronasertifikat for å ta del i det gode liv er allerede godt utprøvd og praktisert i en rekke europeiske byer og land. Som i Brussel i Belgia, et land som virkelig har fått kjent covid-19 på kroppen.

Tall fra Sciensano, det belgiske svaret på Folkehelseinstituttet, viser nesten 10.000 nye covid-19-tilfeller hver dag den siste uken. Målt mot innbyggertall vil dette tallet tilsvare nær 5.000 daglige smittede i Norge. Smittetrykket er stort i Belgia, og har vært det lenge. I fjor vår var samfunnet til alle praktiske formål helt stengt: Innbyggerne i hovedstaden fikk ikke bevege seg på gata med mindre de hadde ærend på apotek eller i dagligvarebutikken.

I parkene var alle benker stengt av med bånd. Det var ikke lov å sette seg ned. Politiet patruljerte parkene med droner, segway og hest for å påse at folk ikke oppsøkte hverandre. All form for fysisk kontakt skulle unngås. Belgia vil ikke tilbake dit, derfor er nå koronasertifikatet det foretrukne alternativet.

Men der belgiske myndigheter tidligere stengte ned samfunnet helt for å forhindre smitte, er nå koronasertifisering innført for å opprettholde en form for normalitet. I praksis er alle utesteder, restauranter, konserthaller, treningsstudioer, hotell, museer og kinoer stengt for personer uten gyldig koronapass. Dette passet får du ved å ha tatt vaksinen, har antistoffer for sykdom – eller velger å teste deg.

Selv da vi ble vist rundt på et av Brussels gamle og ærverdige bryggerier måtte vi stille oss i kø for å vise koronasertifikat. Det finnes få steder utover sitt eget hjem man slipper inn på uten dette passet.

Det er åpenbare juridiske og praktiske utfordringer ved å innføre et koronasertifikat. Diskriminering av de uvaksinerte har vært en av hovedargumentene mot et slikt sertifikat. Dette har blant annet vært diskutert i EU helt siden ideen først ble lansert. Derfor er ordningen med at også uvaksinerte kan teste seg grønne viktig. I Brussel var egne testsentre er satt opp i bybildet. Festklare og uvaksinerte kan kjøpe seg negativ test mot 20 euro på kveldstid. Det koster, også økonomisk, å være uvaksinert.

Målet til myndighetene er å få flest mulig av sine borgere, belgiske eller norske, til å ta en koronavaksine. Dersom du ikke ønsker dette, kan du likevel ta del i det gode uteliv. Men da må du framvise en fersk negativ test. Dette handler ikke bare om deg selv, men faktisk om å ikke sette andre mennesker i fare. Det er en liten pris å betale i den store sammenhengen.

Kommentarer til denne saken