Vi trenger en plan for realisering av Nord-Norgebanen, skriver tidligere stortingsrepresentant Tor Nymo (SP-Troms). Nord-Norgebanen må bygges i dag, krever SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms. Også han er opptatt av at tiden for debatt er over og nå må det handling til.

Men de bør være så ærlige at de kan erkjenne at det ikke bare er i AP at skepsisen mot Nord-Norgebanen nå er på grensen til at dette viktige prosjektet er i ferd med å havarere fullstendig. Det kan jo ikke skjules at rødgrønne ledere som Sps Trygve Slagsvold Vedum og SVs Audun Lysbakken ikke akkurat er overstrømmende om NNB, men tvert imot alarmerende lite entusiastisk. Og vi vet hva Erna Solberg mener.

NNB er stort sett en ikke-sak på topplan i denne valgkampen. Derfor er det slett ingen automatikk i at en eventuell rødgrønn regjering ledet av AP og med SP og SV som støttespillere vil følge oppfordringene til Nymo og Krag Fylkesnes.

Som Tor Nymo helt korrekt skriver – motstanden mot NNB i AP ledes av Aps mektige transportpolitiske talsmann Sverre Myrli fra Akershus. Han og AP – og SP samt SV i Sør-Norge – har bundet seg fast til InterCity-prosjektet på det sentrale Østland, en jernbane-skandale som bare vokser og vokser og som ingen ser sluttsummen på, bortsett fra at det ikke blir mye igjen til et prosjekt som NNB før IC ruller inn i byene i Østfold.

Det var derfor NNB havnet utenfor Nasjonal Transportplan (NTP) for 2022–2033. AP, SV og SP i sør har således slått fast at eksisterende prosjekter kommer aller først – og det kan vi gå ut fra blir stående i en eventuell regjeringserklæring fra disse partene. De rødgrønne i nord kan lite gjøre for å unngå utvannede ytringer om et NNB i en fjern fremtid.

Men vi vet nok om hvordan vi kan få bygget NNb, uten en endeløs ny ørkenvandring, som lett kan bli resultat av det kaos som råder i den rødgrønne leiren også om noe så viktig som jernbane i nord.

Her er løsningen:

1. Høst 2021: Full støtte til nåværende regjerings Konseptvalgsutredning (KVU) om nordnorsk transport. KVU’en er ingen garanti, men takket være arbeidet fra Venstre og Kristelig Folkeparti her nord, så er banesaken et av de mest sentrale punkter i utredningen. Dette arbeidet ble igangsatt i fjor høst og skal være fullført våren 2023.

2. 2021-2022: KVU’en bør forsterkes med et utvidet mandat dekkende for klima, næringsliv og befolkning, etter de siste krav om utslippsreduksjoner. KVU’en er lovpålagt og i overensstemmelse med forslag som SP og SV fremmet i debatten om Nasjonal Transportplan (NTB) for 2022 – 2033, men som ble blankt avvist av et samlet AP, inkludert Cecilie Myrseth fra AP, Troms. Hvis AP stemmer mot også denne gangen, så har partiet ingen troverdighet lenger i banesaken. Men det er et klart tverrpolitisk flertall i Stortinget som kan NNB vedtas selv om AP melder seg ut.

3. April 2023: En ferdig KVU for nordnorsk transport oversendes Samferdselsdepartementet som setter i gang neste trinn, Kvalitetssikring 1 (KS1).

4. Våren 2024: Regjeringen legger frem forslag til KVU for Nord-Norge, (KS2)

5. 2024-2025: Høringer og innspill til Nasjonal Transportplan for 2026–2037. I denne NTP må Nord-Norgebanen inngå om prosjektet overhodet skal bygges. Hvis NNB ikke tas med, er NNB skrinlagt. Beslutning tas våren 2025.

6. Fra 2026: Forutsatt positiv vedtak om NNB kan det praktiske planarbeidet starte med kommuner og regioner som berøres av prosjektet.

Det er et kolossalt arbeid som allerede er igangsatt under ledelse av Statens vegvesen, og i dette deltar alle regionale politiske og faglige myndigheter. Det er nedsatt en serie med arbeidsgrupper – og uansett hva man måtte mene om KVU-prosessen, så vil sluttresultatet være den mest omfattende og presise data-innhenting om transport i noen norsk region. Alle sider ved transport analyseres, ikke minst også samfunnsøkonomi.

Noe av det viktigste for oss er analysene av grensekryssende korridorer og internasjonalt samarbeid (les EU). Ingen annen del av Norge er så avhengig av transport over grensene som vi i nord. Det ligger i kortene at vi må starte med Tromsbanen fra Tromsø/Harstad til Narvik og så dobbeltspor på Ofotbanen som helt avgjørende. Dette er prosjekter som må komme foran – selv om KVU’en også vil ta for seg behovene for oppgradering av Nordlandsbanen Bodø-Steinkjer. Og vi skal ikke glemme at KVU’en også vil omhandle fly, land og sjøtransport – slik at prioriteringer blir noe av det viktigste.

Vi i nord må derfor samle oss mer enn noen gang om sentrale mål – og det er utvilsomt at jernbanen blir det viktigste for oss. Men da må vi også innse at vedtakene fra AP/SP og SV sentralt om å melde Norge ut av EUs jernbanesamarbeid og dertil kaste ut av landet alle utenlandske jernbaneselskaper, deriblant Sveriges jernbaneselskap SJ, er klart i strid med våre interesser.

Dette er standpunkter presset frem i et Sør-Norge som ikke forstår eller innser hva grensekryssende transport betyr for oss i nord. At de ikke innser at de dermed også skyter seg selv i foten, fordi det er i nord at Norges velstand i fremtiden skal sikres.