Regjeringsskifte betyr ny politikk. For mange velgere er skolepolitikken aller viktigst, og mange leser utdanningskapitlene i partienes programmer ekstra nøye før de bestemmer seg. I år tjuvstartet jeg, og leste igjennom utkastene programkomiteene har lagt fram, som partienes landsmøter skal ta stilling til gjennom våren. Landsmøtene står jo fritt til å vedta den politikken de måtte ønske, men historien viser oss at allerede programutkastene ofte gir hovedlinjene for partienes politikk.

Etter den første regjeringserklæringen til Solberg-regjeringen i 2013 oppsummerte en vitenskapelig artikkel det som at de store linjene i skolepolitikken lå fast fra de rødgrønne, men at det var noen viktige endringer – blant annet i at privatskoleloven skulle bli liberalisert og at kristendommen skulle få en dominerende plass i religionsfaget.

Hvilke endringer av skolepolitikken kan vi vente oss med en ny rødgrønn regjering?

Programutkastene viser noen viktige fellestrekk og noen viktige forskjeller fra Solberg-regjeringen.

Lærersatsing

De siste 10-15 årene har det vært en rekke nasjonale satsinger med kompetanseheving for lærerne i fokus. GNIST, Kompetanse for kvalitet og Lærerløftet kan nevnes blant disse. Enigheten om å satse på læreren er nærmest unison mellom partiene. For eksempel skriver Arbeiderpartiet i sitt programutkast at de vil «garantere fortsatt storsatsing på kompetanseutvikling for lærere» og Høyre at de vil «fortsette den rekordstore satsningen på videreutdanning av lærere». Det er grunn til å tro at dette vil være viktig også for en ny rødgrønn regjering. Det er likevel noen høyre-venstre-forskjeller. For eksempel skriver KrF, Rødt, Sp, Ap og SV i sine programutkast at de ønsker å fjerne kravet om karakteren 4 i matematikk i opptak til lærerutdanningen. Og SV og Ap vil fjerne bestemmelsen om at kompetansekrav for lærere skal ha tilbakevirkende kraft for lærere som allerede jobber i skolen – den såkalte «avskiltingen» av lærere. Begge disse tiltakene har blitt innført av Solberg-regjeringen.

Mindre måling og testing

En langvarig skillelinje i skolepolitikken er synet på måling og testing i skolen. Høyresiden har gått inn for å styrke den sentralt kontrollerte testingen og målingen, mens sentrum-venstre har sett etter måter å redusere dette. Dette mønsteret finner vi igjen i programutkastene for 2021. Flere nye tester og kartlegginger foreslås til høyre i politikken. I sentrum-venstre-partienes programmer er det en rekke forslag knyttet til å redusere måling og testing i skolen. KrF, MDG, Sp, Ap, SV og Rødt har formuleringer om dette i sine programmer. Det er forskjeller mellom disse partiene i hvordan de ser for seg dette skal skje og hvor langt de vil gå. Det er sannsynlig at en tillitsreform for skolen er noe sentrum-venstre-partiene vil kunne finne sammen om, hvor læreren som fagperson løftes. Dette har også blitt foreslått i Stortinget, hvor sentrum-venstrepartiene har pekt på økende detaljstyring, kontroll, ensretting av undervisning og et smalt kunnskapssyn i skolen.

Privatskolebrems

Både da den borgerlige regjeringen tok over etter valget i 2001 og i 2013 ble privatskoleloven liberalisert. Over tid er det en økende andel elever som går på privatskole, flest i og rundt de største byene. Også i programutkastene for 2021 ønsker høyresiden flere privatskoler velkommen. Frp ønsker for eksempel fri etableringsrett for privatskoler gitt at skolene oppfyller kvalitetskrav. De rødgrønne ønsker i sine programmer å stramme inn, og dette er et spørsmål det neppe blir vanskelig å finne sammen om. Særlig kan man se for seg en enighet om å gi kommunene vetorett mot nye privatskoler og en innstramming av godkjenningsgrunnlaget for privatskoler. Her har Solberg-regjeringen åpnet for såkalte profilskoler, som er privatskoler uten en alternativ pedagogikk og som ikke er religiøse skoler. Begrunnelsen for disse forskjellene i partienes programmer er verdimessige, hvor verdien av felles skole for alle som bygger fellesskap, nasjon og lokalsamfunn er løftet høyere på venstresiden, i forhold til andre verdier.

Gratis SFO

Forskjellen i læringssyn kommer særlig til uttrykk for de yngste elevene, og det er en felles forståelse blant de rødgrønne om at skolen er for lite praktisk og variert. Da seksåringene ble tatt inn i skolen med Reform 97 het det at seksåringene skulle få en egen pedagogikk, men dette har ikke blitt realisert slik det var tenkt. Blant de rødgrønne partiene er det flere forslag som er rettet inn mot de yngste elevene som skal bidra til en mer helhetlig skoledag med plass til og forutsetninger for både lek og læring. Særlig interessant i 2021-programmene er kanskje forslaget om å innføre gratis SFO som en universell velferdsordning, som et brudd med dagens ordning med betaling for lek. Gratis SFO seiler nå opp som en av sakene som skiller høyresiden og venstresiden i skolepolitikken. I sitt nye program går Ap inn for gratis SFO for førsteklassingene – dette har ikke vært programfestet tidligere. SV har skjerpet formuleringene om gratis SFO i sitt program.

Ifølge statsvitenskap-nettsiden estimite.com er det akkurat nå rundt 90 prosent sannsynlighet for at Ap, Sp og SV vil få flertall i høstens stortingsvalg. Blir det en slik regjering etter valget, er sannsynlig at det får konsekvenser for skolepolitikken – og det er sannsynlig at konsekvensene blir cirka som de jeg har skissert her. Det er konsensus om de store linjene i skolepolitikken. Men noen viktige forskjeller er det.