Gå til sidens hovedinnhold

Slik ble Putins milliardærnettverk avslørt

En stor dokumentlekkasje avslører hvordan den russiske makteliten beriker seg selv. Men å rapportere om dette setter journalister i stor fare.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Putins nære venner og medarbeidere har brukt skjulte selskapsstrukturer i utlandet for å berge og bygge opp sine formuer. Lekkasjen gjør situasjonen for russiske journalister vanskeligere – en situasjon som allerede er krevende. Deling av informasjon er blitt kriminalisert, og dette kan også få betydning for norsk-russiske samarbeidsprosjekter.

I begynnelsen av oktober offentliggjorde gravejournalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) «Pandora Papers»: nesten 12 millioner lekkede dokumenter som kartlegger de hemmelige formuene til noen av verdens rikeste mennesker. Rundt 600 journalister fra over 100 land har samarbeidet om prosjektet i løpet av de siste to årene, for å gi oss et bilde av hvordan mange av de mest pengesterke klarer å skjule sine verdier og skjerme seg selv fra skattebetaling. Ilya Lozovsky (redaktør i Organized Crime and Corruption Reporting Project) sier at internasjonalt samarbeid var avgjørende for prosjektet, siden «det kreves et nettverk for å fange opp et nettverk». I Wikipedia finnes det en liste over statsledere, politikere, forretningsmenn, og kjendiser som nevnes i Pandora Papers.

Å stå på listen betyr ikke nødvendigvis at man er involvert i korrupte eller kriminelle handlinger. Men tilsynelatende lever vi nå i en verden med to typer mennesker: på den ene siden er de fleste av oss som lever etter vanlige lover og regler, vi jobber og betaler skatt, mens på den andre siden er «uber-eliter» som står utenfor lovverket og skattebetaling. Pandora Papers har sporet opp den ellers skjulte sammenhengen mellom «uber-eliter» og deres penger, som kan bevege seg fritt og vokse uten å bidra til statlige økonomier. Verdien på eiendommer, hvor skatten ikke er betalt til flere titalls land, er kanskje så mye som 32 billioner dollar ifølge The Washington Post.

Putin selv står ikke på listen hvor vi finner 46 russiske statsborgere, men flere av disse tilhører hans indre krets, inkludert en angivelig tidligere kjæreste. Som journalist Roman Shleynov påpekte i et webinar sponset av The Wilson Center (14.10.2021), har Putin flere ganger over flere år påstått at russiske forretningsmenn unngår bruk av skjulte selskapsstrukturer i utlandet, fordi den russiske økonomien trenger pengene deres. Dette er uttalelser som har blitt gjentatt av hans «oligarkvenner» i offisielle medier. Om det er slik at de samme menneskene likevel skjuler sine formuer i utlandet, betyr det enten: a) at Putin mangler kontroll over sine egne nærmeste medarbeidere (noe som er svært usannsynlig), eller b) at vi har med hykleri å gjøre.

I Russland er deltagelse i slik undersøkende journalistikk farlig, og det gjelder i det store og hele for all deling av informasjon over landegrensene. Journalisten Sergey Parkhomenko oppsummerte på det samme webinaret synet russiske myndigheter har på dette, med en likning:

journalistikk = politisk aktivitet = kriminell aktivitet.

Det vil si at de reagerer på deling av informasjon som om det var en politisk handling av ekstremister, noe som er straffbart. Deling her kan inkludere til og med en post på Facebook eller en retweet eller en donasjon. Da står man i fare for å bli stemplet som en utenlandsk agent og dermed miste sine menneskerettigheter, siden dette skjer uten en rettsprosedyre og uten rett til å anke.

Det foregår en kontinuerlig innsnevring av hva slags informasjon som kan deles både innenfor Russland og over landegrensen. Slik blir både åpenhet og samarbeid gradvis komprimert og stil slutt umuliggjort.

Kommentarer til denne saken