Wasyl Cykwas (født 7. mai 1914, død 30. juni 2004 i Glasgow) og Jan Lasowski (født 1917, død 16. mai 2011) var to ukrainere som kjempet som soldater under andre verdenskrig. Begge markerte seg i slaget ved Narvik og ble tildelt det norske krigskorset med sverd for sin innsats.

Wasyl Cykwas ble født av ukrainske foreldre i en landsby sørvest for Lviv kalt Rudki. Morsmålet hans var ukrainsk, og det samme var nesten alle innbyggerne i området. Han ble polsk statsborger da dette territoriet ble gitt til Polen etter første verdenskrig, akkurat slik den hadde blitt anskaffet av habsburgerne i tidligere tider. Dette området er nå tilbake som ukrainsk. Dette var da en del av Habsburg-riket og falt til Polen da det ble oppløst.

I 1937 søkte han til Frankrike for å finne arbeid. Da andre verdenskrig brøt ut med den tyske og sovjetiske okkupasjonen av Polen i september 1939, vervet han seg til tjeneste for den polske regjeringen, som var i eksil i Angers i Frankrike. Han fikk militær trening i Coëtquidan, Bretagne, og ble overført til Independent Podhale Brigade. Brigaden ble opprettet i Frankrike i 1939.

Den polske uavhengige høylandsbrigaden / Polish Independent Podhalan Rifles Brigade ble opprettet i Frankrike i 1939. Den hadde omtrent 5000 soldater trent i fjellkrigføring og ble kommandert av general Zygmunt Szyszko-Bohusz. Den ble oppkalt etter regionen Podhale i Polen.

Under den allierte landgangen i Normandie i juni 1944 tjenestegjorde Cykwas i 3. infanteribrigade i 1. polske panserdivisjon. Han deltok i frigjøringen av Frankrike, deretter av Belgia og Nederland, og deltok deretter i erobringen av Tyskland. I april 1945 ble han overført til stabsskvadronen til 1. polske korps. Han forble i tjeneste i Tyskland til han kom tilbake til Storbritannia i april 1947. I desember samme år ble han dimmitert.

De politiske omveltningene etter andre verdenskrig gjorde det umulig for Cykwas å returnere til sitt hjemland i Ukraina, som nå var blitt en del av Sovjetunionen. Han slo seg ned i Skottland og skiftet navn til William Campbell.

Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble det besluttet å sende Cykwas sin gren nordover, som en del av det allierte forsøket på å motstå invasjonen. Enheten ble, i likhet med den fransk-polske ekspedisjonsstyrken, fraktet ut av Brest og sendt via Skottland til Norge, hvor den ble landet i Harstad 9. mai. Etter noen dager ble den sendt til Narvik. Under slaget ved Narvik gjorde Cykwas seg bemerket i kampene på Ankenesfjellet. Patruljen han deltok i falt i bakhold, men Cykwas reddet situasjonen ved å kaste håndgranater mot de tyske angriperne. I kampen ble Cykwas skadet i foten. Han ble evakuert til Storbritannia, og til tross for skaden fortsatte han sin tjeneste i de polske/ukrainske enhetene i Skottland.

Under den allierte landgangen i Normandie i juni 1944 tjenestegjorde Cykwas i 3. infanteribrigade i 1. polske panserdivisjon. Han deltok i frigjøringen av Frankrike, deretter av Belgia og Nederland, og deltok deretter i erobringen av Tyskland. I april 1945 ble han overført til stabsskvadronen til 1. polske korps. Han forble i tjeneste i Tyskland til han kom tilbake til Storbritannia i april 1947. I desember samme år ble han dimmitert.

De politiske omveltningene etter andre verdenskrig gjorde det umulig for Cykwas å returnere til sitt hjemland i Ukraina, som nå var blitt en del av Sovjetunionen. Han slo seg ned i Skottland og skiftet navn til William Campbell.

Wasyl Cykwas mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Krigskorset med sverd ble presentert for ham i Buckingham Palace av George VI, Dronning Elizabeth Dronningmoren, Elizabeth II, Haakon VII av Norge og Maud av Wales.

- Faren min ble truffet av en granatsplint som forårsaket mye skade på benet hans og forårsaket dermed hans evakuering til Storbritannia, ikke en ankelskade. Han tilbrakte 6 måneder på sykehus i Manchester, hvor han ble rådet til å amputere benet. Dette nektet han og han kunne dermed delta i landgangen i Normandie i juni 1944, sa datteren til Wasyl Cykwas, Elizabeth Backman.

I desember 1940 ble han og andre sårede fra Independent Podhale Brigade ført til Skottland i nærheten av St. Andrews.

– Jeg vil bare legge til at til tross for at far søkte visum for å besøke sine syke foreldre flere ganger i Ukraina i løpet av 1960-tallet, fikk han alltid avslag, uten grunn eller ytterligere forklaring. Imidlertid klarte vi å besøke en søster av min far i Polen. Hun og familien måtte flytte opp og flytte vestover da mannen hennes ble ansett som en etnisk polsk og tvangssendt ut av Ukraina av sovjeterne etter krigen. Dette skjedde med mange mennesker som jeg er sikker på at dere er klar over, sa datteren Elizabeth.

En annen ukrainer som var involvert i slaget ved Narvik var Jan Lasowski.

– I likhet med min far dro Jan Lasowski til Frankrike ikke lenge før utbruddet av andre verdenskrig for å søke arbeid.

Under slaget om Narvik ble han skutt i hodet og ble permanent blind mens han var på veg mot Ankenes-stranden. Mr. Lasowski slo seg ned i nærheten av Paris etter krigen, ble gitt fransk statsborgerskap og tildelt Æreslegionen to ganger. I 2002 på 60-årsdagen for kampene i Ankenes dro han til Narvik i følge med sin familie, fortalte Elizabeth Backman.

Jan Lasowski ble født i 1917 i Sośnica nær Lviv. Den gang var det en ukrainsk landsby, men etter første verdenskrig ble den en del av Polen. Det ligger nær den ukrainske grensen. I 1938 fikk han jobb på en gård i Frankrike. Da andre verdenskrig brøt ut med den tyske og sovjetiske okkupasjonen av Polen i september 1939, vervet han seg først til fransk tjeneste. Han trente i Coëtquidan, Bretagne, og ble i mars 1940 overført til Independent Podhale Brigade.

Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble det besluttet å sette enheten inn i en alliert operasjon for å møte den tyske invasjonen. 20. april 1940 ble Lasowskis divisjon fraktet ut av Brest og sendt til Norge via Skottland. Lasowskis avdeling ble også satt inn i Ankenesfjellet ved Narvik. Under et fremstøt i slaget ved Narvik 28. mars 1940 ble han altså skutt i hodet.

I bevisstløs tilstand ble han kastet i en grav fordi alle trodde han var død. En av kameratene hans ville ta et siste farvel med ham og oppdaget at det fortsatt var liv i ham. Kameraten, som var en stor og sterk mann, bar ham på skuldrene til behandlingsted. Jan Lasowski reddet livet, men mistet synet på begge øynene for alltid. Fra Narvik ble Lasowski evakuert til Storbritannia, hvor han fikk opplæring som snekker og ble værende til krigens slutt. I 1946 ble han gjenforent med sin kone i Frankrike og ble fransk statsborger. Han hadde giftet seg to uker før han dro fra Frankrike til Narvik.

Han ble også tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats i slaget ved Narvik. Jan Lasowski døde 16. mai 2011 i Crépy-en-Valois i Frankrike.

Under kampene om Narvik led nazistene sitt første nederlag. I disse kampene deltok den uavhengige Podhale-brigaden på en beundringsverdig måte. Vi nordmenn har derfor mye å takke de ukrainske og polske heltene for deres innsats for norsk frihet.

Kilde: Bjørn Bratbak, Elizabeth Bckman og ukrainske arkiv