Hva betyr det? For å si det enkelt: kommunene konkurrerer mot hverandre for å holde på folk. Og er det noe i denne debatten jeg vil etablere som essensielt, så er det at ungdommer elsker konkurranse.

De beste turmulighetene, det beste været, urbane utesteder, gode kollektivmuligheter og populære studieretninger er alle eksempler på ulike faktorer unge vurderer før de flytter på seg. For å gjøre nødvendige endringer kreves det nesten alltid penger. For kommunene stopper det ofte der.

Likevel trenger det ikke å være slik. Det viktigste politiske tiltaket man bør gjøre nå er å slå sammen de nordligste fylkeskommunene til en samlet fylkeskommune.

For mens Senterpartiet grubler over hvorfor ungdom flytter sørover og til byene, har jeg innsett at befolkningen i nord ikke er tjent med å ha tre fylkeskommuner som dekker 1/3 av Norges areal, men under 10% av landets befolkning. Å drive mange kommuner er dyrt, spesielt på sikt.

Hvis man samler Nord-Norge under ett fylke kan man bygge opp under en visjon om å skape en tilflyttingsfest i landsdelen, heller enn å grine over befolkningsprognosene.

Et argument jeg mener mange overvurderer i denne debatten er «hva skjer med Finnmark om det blir bare ett fylke fra Brønnøysund til Vardø?». Det skjer i grunn ingenting.

Det samles til et fylkesting, med større spillerom for å prioritere en infrastruktur som samsvarer med de enorme avstandene man stadig klager over i nord. Landsdelen vil få mer slagkraft på Stortinget for å påvirke avgjørelser i de nordlige distriktenes og regionsentrenes interesse.

Det er den samme slagkraften Sansa Stark brukte for å samle Nord i Game of Thrones, og det er den slagkraften vi trenger.

Faktum er at smålighetene om byer mot distrikt, Bodø mot Tromsø eller Kautokeino mot Karasjok, er noe ungdommer nå til dags driter 19-0 i. Det er også tydelig ut ifra SSBs prognoser at folk flytter til byene.

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, var inne på det: det viktigste forsvarsverket for å bremse fraflyttingen er Tromsø i Troms, Alta i Finnmark og Bodø i Nordland.

Folk vil til byene, og distriktenes beste tilflyttingstiltak er å spille byene gode, ikke by opp til tvekamp.

Det er kanskje naivt å tro på kommunale sammenslåinger før reverseringsreformen er gjennomført. Samtidig er det en grunn til at undertegnede ikke holder med Senterpartiets populistiske distriktspolitikk, og heller holder med Høyres ubestridte visjon: Nord-Norge vil ikke vokse før Nord-Norge samles en gang for alle. Det er landsdelen tjent med, sannsynligvis distriktene mest av alle.