Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte UiT Norges arktiske universitet, campus Tromsø sist torsdag. Han har verdifull kunnskap og interesse for nordområdene. Støre uttrykte bekymring for at det bor stadig færre folk i nord, spesielt i de nordlige og spesielt østlige deler av Finnmark. Statsministeren poengterte at dette ikke en distriktspolitisk utfordring, men et nasjonalt anliggende. Han fremhevet betydningen av en helt ny kurs, som ikke handler om distriktspakker, men om nasjonal satsing. Dette er svært lovende, spesielt for ungdom i nord, om muligheter for utdanning og utviklingen her! Et litt mørkt bakteppe er de kutt i videregående utdanningstilbud som ble vedtatt like før årsskiftet, til tross for stor mobilisering og sterke protester i nord og øst i Finnmark

Vi vet mye om at ungdom, spesielt i Finnmark, lenge har toppet statistikker når det gjelder frafall fra videregående utdanning. Før de endelige vedtak om utdanningskutt ble fattet i Tromsø og Finnmark fylkeskommune like før årsskiftet, var det sterke mobiliseringer, fakkeltog på ulike steder i Finnmark, avisinnlegg og innlegg i sosiale medier. Dette førte ikke frem, kutt ble vedtatt og begrunnelsen var økonomi. Det er absolutt til å forstå at det er forbundet med store kostnader å opprettholde varierte videregående utdanningstilbud i et så stort geografisk og spredt befolket område som Finnmark. Samtidig vet vi at de vedtatte reduksjoner av utdanningstilbud foregår i et område av landet hvor det har vært nasjonal, regional og lokal bekymring for at ungdom topper frafalls-statistikker og har langt svakere gjennomføringsgrad av videregående opplæring, enn de som vokser opp andre steder i vårt land. Samtidig vet vi at lokalisering og tilgjengelighet av utdanningstilbud har avgjørende betydning for gjennomføring av videregående utdanning.

I sitt innlegg på UiT (03.02.22) fremhevet Støre viktigheten av desentraliserte utdanning. Han la spesielt vekt på tilbud innenfor høyere utdanning. Det er positivt at statsministeren fremhever viktigheten av å satse på høyere utdanning i Finnmark for å sikre bosetting. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at fullført videregående utdanning er nødvendig for å ta høyere utdanning.

Ungdom i Finnmark har hatt landets høyeste andel frafall blant elever i videregående skoler, i generasjoner. Dette har preget både politikkutforming, utdanningsetater og forskning i årtier. Den sterke oppmerksomheten mot frafall fra videregående skole opp gjennom tidene kan leses både med referanse til kostnader på individnivå og på samfunnsnivå. Dette handler blant annet om nødvendigheten av kvalifisert arbeidskraft for vekst og utvikling for den enkelte, for steder, for regioner og for nasjoner. Formell utdanning har blitt stadig viktigere i dagens kunnskapssamfunn; spesielt for den enkelte som en buffer mot å bli arbeidsledig, på samfunnsnivå hvor befolkningens utdanningsnivå og elevers skoleprestasjoner representerer viktige forutsetninger for å nå opp i internasjonal, så vel som i nasjonal og regional konkurranse. Formell utdanning blir i større og større grad en universell målestokk for kvalitet, utviklingspotensial og konkurransefortrinn på et stadig mer globalisert marked.

Nå representerer det å holde ungdom i utdanning og dermed bosatt i grenseområder i nord også en sikkerhetsdimensjon! Støre vektlegger betydningen av bosetting i nærheten av grensen til Russland. Med flytting av NRK distriktskontor fra Vadsø til Alta, og flytting av kompetansearbeidsplasser sammen med nedlegging av videregående skoletilbud, kan dette påvirke uttynningen av befolkningsgrunnlag i dette området. Her er det potensialer!

Geografi og utdanningsmuligheter

Nina Merete Stene, HTV Skolens landsforbund Finnmark, skriver i Finnmark Dagblad 13.12 at ungdom i Finnmark pr nå har tilgang på èn videregående skole pr 50 km og mulighet til å velge 6,36 studieretninger. Til sammenligning har unge i Oslo og Viken tilgang til mellom 66-68 skoler pr 50 km og tilgang til 16 studieretninger. Forskere ved Senter for økonomisk forskning ved NTNU har vist at nærhet til utdanningsprogram har en positiv effekt på sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Og videre, at nærhet til skoler betyr noe bare i den grad det gir geografisk nærhet til mange unike utdanningsprogram. Dette kan også dokumenteres gjennom et prosjekt jeg har gjennomført sammen med kollega Unn-Doris Bæck «Prosjekt frafall».

Forskning har vist at det å få oppfylt sitt førstevalg med hensyn til utdanningsprogram har betydning for fullføring av videregående utdanning. For elever som bor på steder med få valgmuligheter kan det realistiske ”førstevalget”, altså et førstevalg som er formet av utdanningstilbudet på stedet, være utdanningsprogrammer som de strengt tatt ikke er så interesserte i. Når alternativene er begrenset, er valgene er allerede gjort for elevene, og effekten kan bli at elever tar fatt på utdanningsprogram som de i utgangspunktet mangler motivasjon for. Forskning har også vist at å flytte hjemmefra veldig tidlig, for å kunne ta det utdanningsprogrammet en helst vil, eller å pendle lange distanser for å få oppfylt sitt primære ønske, kan være med på å øke sannsynligheten for avbrudd i skolegangen.

En begrensning i tilgangen til ulike utdanningsprogram slik de foreslåtte kutt legger opp til, vil selvsagt ha direkte konsekvenser for elevers utdanningsatferd. Et av fylkesnivåets, og fylkeskommunens oppgaver, er å utarbeide en helthetlig plan og strategi med hensyn til utdanningstilbud. Dette innebærer beslutninger om organisering av utdanningsprogram og skolestruktur. Gjennom slike beslutninger kan fylkesnivået legge restriksjoner på elevers valgmuligheter eller påvirke elevers karrierebeslutninger og muligheter, der de finner det nødvendig, for eksempel gjennom å lede elever mot utdanningsløp hvor det regionale arbeidsmarkedet har særlige behov.

De endringer i utdanningssektoren som er vedtatt handler i mindre grad om å imøtekomme de nye signaler om nasjonalt anliggende for å sikre bosetting. Kuttene har vært motivert av fylkeskommunal økonomi. De vedtatte kutt vil redusere geografisk nærhet til utdanningsprogrammer, og kan bidra til at flere unge avslutter videregående skole uten formell kompetanse, og dermed stiller bakerst i køen på nasjonale så vel som regionale arbeidsmarkeder.

Det er dokumentert betydelige kostnader ved at elever ikke fullfører videregående skole, koster samfunnet nærmere en million kroner (fra Ipsos MMI). Med et slikt bakteppe, fremstår de foreslåtte kutt som kortsiktig, også i økonomisk forstand. Det legges opp til økonomiske kutt og innsparinger nettopp der det er mest fornuftig å investere, nemlig i barn og unge, i framtidas arbeidskraft.

Det scenariet statsminister Støre tegner opp handler om mer enn å løse økonomiske problemer innenfor fylkeskommunal utdanningssektor på kort sikt. Her trengs nasjonal forståelse, støtte og nasjonalt løft. Dette handler ikke om at ungdom i Finnmark skal være de som i første rekke må bære kostnadene for økonomien i fylkeskommunen, det handler om nasjonal satsing for å tilrettelegge for regionale ulikheter som skyldes lokalisering av skoletilbud.

Når statsministeren poengterer at befolkningsnedgangen ikke er et distriktspolitisk, men nasjonalt anliggende, er dette lovende. Dette gjelder spesielt for alle de utdanningsmotiverte ungdom med bolyst i Finnmark, og også for de konsekvenser dette kan ha både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.