Gå til sidens hovedinnhold

Skogbruket blir ikke mer bærekraftig av å endre måten vi hogger på

I overgangen til et fornybart samfunn, er vi avhengig av tømmer som kan erstatte fossile ressurser. Å forby flatehogst i Norge vil verken være bra for klimaet eller plante- og dyrelivet i skogen.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Flatehogst omtales stadig i negative ordelag i media. I et lekket utkast til EUs nye skogstrategi ble det foreslått et generelt forbud mot denne hogstformen i Europa. Det ble heller tatt til orde for lukkede hogstformer, også kalt plukkhogst, hvor man kun tar ut et begrenset antall trær hver gang.

Flatehogst og andre åpne hogstformer er svært utbredt i det nordiske skogbruket, mens plukkhogst er mindre brukt. Vi kan være enige i at en fersk hogstflate ikke nødvendigvis ser så pen ut, så hvorfor hogger vi på denne måten?

For hundre år siden sto det dårlig til i den norske skogen. Over en lang periode hadde man drevet et intensivt skogbruk uten å legge vekt på å få opp igjen nye trær, noe som gjorde at skogen var glissen og uthogd. Den gang brukte man nettopp plukkhogst, som går ut på at man hogger trær over en viss diameter og lar resten stå.

Som en del av gjenreisningen av Norge etter krigen, ble det satt i gang omfattende skogplanting og man gikk over til å behandle skogområder som enheter, bestand, i stedet for å plukke ett og ett tre. Omleggingen av skogbruket er mye av forklaringen bak at vi nå har tre ganger så mye skog i Norge som det vi hadde for 100 år siden.

Bestandsskogbruk gjør at trærne vokser jevnt gjennom hele livsløpet og når hogstmoden alder til samme tid. Dermed er det også rasjonelt å hogge mesteparten av trærne samtidig. Hvis man lar noen trær stå igjen etter at de har stått tett over så lang tid, er det stor sannsynlighet for at de blåser over ende.

Skal en skog være egnet for plukkhogst, bør den ha trær av ulik størrelse og alder og være stormsterk. Et prosjekt fra 2003 viste at kun 15 prosent av skogarealet i Norge egner seg for plukkhogst. Man kan selvfølgelig prøve å tilpasse resten av skogen til slik skjøtsel etter en flatehogst, men det er langt fra uproblematisk. For at trærne som vokser opp igjen ikke skal bli tatt av kraftige vindkast, trenger de et større rotsystem, noe som gjør at det er plass til langt færre trær. Konsekvensen blir at man må senke skogproduksjonen betraktelig i mange tiår fremover.

I en plukkhogd skog vokser de unge trærne saktere, fordi de voksne trærne rundt tar mye av lyset og næringen i bakken. Det plantes heller ikke i slik skog, da man baserer seg på at trærne som står igjen skal frø seg selv. Dermed går man glipp av den økte klimagevinsten som fremavlede skogplanter gir. Det kan også ta lang tid å få opp nok planter fordi det ofte går mange år mellom hvert frøår i granskogen. Alt dette gjør at skogen produserer mindre og binder mindre CO2.

Plukkhogst er dessuten dyrere fordi skogsmaskinene må flytte seg oftere for å hogge og transportere ut tømmeret. Maskinførerne må også være påpasselig med å unngå skader på trærne som skal stå igjen. Skader kan nemlig gi inngang for råtesopper, som vil redusere kvaliteten på tømmeret. Gjort riktig og på arealer som egner seg for det, kan imidlertid plukkhogst være et godt alternativ til flatehogst, men det gjelder altså kun et begrenset areal i dag.

Takket være omleggingen av skogbruket, binder den norske skogen i dag CO2 tilsvarende omtrent halvparten av klimagassutslippene våre. En overgang til mer plukkhogst vil gi langt lavere CO2-binding og redusere tilgangen på tømmer som kunne erstattet fossile produkter og klimabelastende materialer. En litteraturstudie fra 2015 konkluderer derfor med at plukkhogst ikke er mer klimavennlig enn flatehogst.

Samtidig vil ikke et forbud mot flatehogst være til fordel for det biologiske mangfoldet i skogen. Praktisk talt alt tømmer som hogges i Norge er miljøsertifisert, og dagens skogbruk kartlegger og tar vare på arealer som er viktige for sjeldne dyr og planter. Gjennom Landsskogtakseringen, har staten systematisk målt tilstanden i den norske skogen siden 1919. Resultatene viser at vi har fått flere gamle trær, døde trær og mer løvskog etter at vi la om skogbruket. Noe som skaper gode leveområder for sjeldne arter. Å innføre mer plukkhogst vil verken gi flere døde trær eller mer løvskog, snarere tvert imot.

Plukkhogst gir imidlertid et kontinuerlig skogbilde som er positivt for noen arter, slik som skogsfugl. For det biologiske mangfoldet i skogen er det viktig at vi sikrer variasjon. Det samme gjelder for friluftslivet. Noen liker å gå i lukket skog, andre liker å få sola i fjeset ute på en hogstflate.

En bærekraftig skogforvaltning innebærer at vi klarer å balansere hensynene til økonomi, klima, miljø og friluftsliv. En generell omlegging fra flatehogst til plukkhogst vil ikke føre til dette. Av hensyn til friluftslivet og enkelte arter er det likevel et mål å bruke lukkede hogstformer noe mer enn vi gjør i dag. Det vil imidlertid medføre risiko for vindfelling, manglende foryngelse og råteangrep. Skal vi øke bruken av plukkhogst er vi derfor trolig avhengig av det etableres en ordning som kompenserer tapene og risikoen skogeieren tar ved å endre hogstform.

Kommentarer til denne saken