Gå til sidens hovedinnhold

Skjerp kontrollen, men stopp kampanjen mot polakkene

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vært skarpt fokus i norske medier, ikke minst i de to store lokalavisene Nordlys og iTromsø, på den såkalte importsmitten som den viktigste kilden til spredning av koronasmitte Norge. En gruppe som har vært spesielt utsatt i nyhetssakene er det polske samfunnet i Norge.

Problemet er diagnostisert og godt beskrevet av Edith Stylo i en kronikk på NRKs nettsted, der hun skriver om hvordan polakker blir utpekt til “smittens syndebukker”. NRK har publisert en annen artikkel som beskriver netthets som polakker har opplevd i Bodø, og som har ført til en sterk reaksjon fra Polsk-Norsk Forening. Den Bodø-baserte organisasjonen har også rapportert om problemet til Bodø-ordfører Ida Pinnerød, som fordømte hatefulle ytringer under nyhetssaker om landinger av direktefly fra Gdańsk.

Siden det ikke er noen vits i å gjenta argumentene og forklaringene fra disse to artiklene - som vi er helt enig i og støtter - vil vi peke på medienes rolle i den situasjonen koronapandemien har satt oss alle i.

I nesten ett år har vi slitt med å tilpasse oss den nye virkeligheten ofte med frustrasjon og vanskeligheter. Derfor forstår vi skuffelsen, frykten og andre negative følelser i samfunnet – vi er en del av det. Vi bor og jobber her, mange av oss jobber fra hjemmekontor, mens andre må gå på jobb under et strengt pandemiregime som påvirker deres daglige liv og forhold til andre mennesker. Vi lider også av mangel på sosiale aktiviteter - på nøyaktig samme måte som nordmenn og andre minoriteter som bor i Norge.

Likevel ser det ut til at polakkene får et helt spesielt fokus. I denne nye virkeligheten bærer media et spesielt ansvar for å bygge tillit og forståelse for myndighetene og deres avgjørelser, så vel som mellom forskjellige sosiale grupper, ikke minst innvandrere, uten å miste sin kontrollerende funksjon. Ærlig, objektiv og nøytral informasjon er nøkkelen til å håndtere pandemien og utføre den nasjonale dugnaden på en effektiv måte.

Hatefulle utsagn i kommentarfeltet under avisartikler er en konsekvens av måten informasjonen er presentert på. Uforsiktig og useriøs bruk av ord - som "utenlandsk invasjon" (Nordlys, 8. jan 2021) - skaper en følelse av trussel og fremkaller reaksjoner som kan ta form av aggresjon og hat på internett.

Problematisk er også manglende kontroll av innholdet i kommentarer under artikler, noe som redaksjonene bør ta ansvar for. Mest oppmerksomhet er viet de rutinemessige direkteflyvningene mellom Polen og Norge. Nesten hver gang et rutefly fra Polen lander i Tromsø, Bodø eller en hvilken som helst annen flyplass, ser vi en nyhetssak om hvor mange "potensielle koronavirus-spredere" som er ombord.

Hva er hensikten med slik skriving? Det kan gi inntrykk av at intensjonen ikke er å informere, men å vekke følelser og negative reaksjoner, spesielt i sosiale medier. Vi håper virkelig dette ikke er intensjonen og modus operandi for lokale og nasjonale medier.

Ja, flyene kommer i henhold til planer godkjent av myndighetene og i henhold til norsk lov, smittevernsforskrifter og -tiltak. Problemet ligger hos useriøse arbeidsgivere som bidrar til lovbrudd og smittespredning. Vi er klarover det at det finnes enkeltpersoner som bryter loven og omgår regelverket, men det rettferdiggjør ikke stigmatisering av hele minoritetsgrupper, spesifikt pendlere og andre arbeidsinnvandrere.

Ethvert individ som bryter loven og smitteverntiltak bør bære konsekvensene. Derfor støtter vi fullt ut de siste tiltakene som den norske regjeringen har kunngjort for å ytterligere styrke kontrollen ved grensene og straffe dem som prøver å omgå regelverket.

Polakker er den største minoritetsgruppen i Norge. Også i Tromsø er polakker den største innvandrergruppen med mer enn 1000 mennesker. Samtidig er dette ikke en homogen gruppe. En stor del opererer i byggebransjen, hvor mange er pendlere som jobber på kortsiktige kontrakter eller i skift. Noen kommer også som sesongarbeidere for å jobbe i bl.a. fiskerinæringa og fiskeforedlingsindustrien.

Men det er også en stor gruppe som har bosatt seg i Norge, snakker norsk, kjøper eiendommer og jobber i spesialistyrker, bl.a. forsknings- og utdanningsinstitusjoner, sykehus, IT og andre yrker som krever spesiell og etterspurtkompetanse. Det er ikke sant at polakkene bare utfører jobber som nordmenn ikke vil gjøre - mange av oss jobber i nøyaktig samme stillinger som nordmenn, svensker, tyskere og andre nasjonaliteter i Norge.

Vi vil markere motstand mot den ensidige og urettferdige kampanjen mot polakkene som om de tilhørte en homogen gruppe, uten skille mellom pendlere og fastboende i Norge. Hos mange skaper dette uro og negativ tilknytning til alle polakker.

Vi ser også i kommentarfeltene at mange nordmenn reagerer på dette og påpeker unødvendig sensasjonell og uærlig oppførsel fra media. Vi befinner oss alle i den samme covid-situasjonen, og vi trenger solidaritet for å takle den. Stigmatisering og påfølgende splittelser er en helt unødvendig og uønsket utvikling akkurat nå, spesielt med tanke på at en slik retorikk kan føre til negative konsekvenser for polakker i Norge i fremtiden

Vi forventer derfor at media handler ansvarlig og vurderer de potensielle langsiktige implikasjonene av den kortsiktige innsatsen for å tiltrekke seg klikk og reaksjoner på innlegg i sosiale medier. Ord har betydning og de kan få alvorlige følger i det virkelige liv, noe som vi har sett mange ganger, ikke bare i nyere tid.

På vegne av styret i NordPolen – polsk forening i Tromsø:

Piotr Graczyk
Katarzyna Sokołowska

Kommentarer til denne saken