Gå til sidens hovedinnhold

Skittent og grisete i FeFo-styret

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det som de siste dagene er rullet opp i forbindelse med et skriv inneholdende en rekke grove personangrep mot kollega i FeFo-styret Bente Haug fra de tre sametingsoppnevnte representantene i styret, mangler nærmest sidestykke.

Angrepet mot Bente Haug var rett og slett nedrig og trist. Mathis Nilsen Eira, Máret Guhttor og Line Kalaks stygge angrep på Haugs person, må kunne betegnes som under beltestedet.

Reaksjonene på personangrepet, hvor Haug ble betegnet som respektløs, uhøvisk, sprer fryktkultur, samt udokumenterte påstander om lekkasjer til mediene har forståelig nok vært sterke.

Torill Bakken Kåven (Nordkalottfolket) er rystet og betegner kulturen på Sametinget som pill råtten. Det er et kraftig varsku fra en mangeårig representant på tinget.

Skrivet mot Haug har ingenting med hennes arbeid i styret å gjøre. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at Haugs rolle som en tydelig kritiker og motstemme til Sametingets folk i en rekke vanskelige saker, har spilt inn. Haug har blant annet fremmet kritikk mot Guhttors utstrakte bruk av dobbeltstemmen sin.

Vibeke Larsen bekrefter overfor iFinnmark at Muotka har kalt inn styrerepresentantene til møter som skulle holdes hemmelige. - Skulle noen ikke la seg instruere, fikk de gjennomgå i plenum, forteller Larsen, som også betegner angrepet mot Haug som «under enhver anstendighet».

Det virker merkelig dersom det er slik at det har forekommet hyppige dialogmøter mellom styremedlemmene og det NRS-ledede sametingsrådet med Silje Muotka i spissen.

Muotka har også etablert seg som en aktivist i en rekke saker, blant annet med sine sabotasje-forsøk mot Nussir, gjennom brevskrivning til investorer hvor hun med press har søkt å få disse til å trekke sine investeringer i et lovlig prosjekt med tillatelse fra alle relevante instanser.

At FeFo ikke får delta på et seminar om Finnmarksloven i regi av Sametinget og Fylkestinget i Troms og Finnmark, føyer seg inn i rekken av krumspring.

At Muotka viser til streaming av styremøter i FeFo blir i den forbindelse relativt pinlig. Hvorfor ønsker ikke sametingsråden at saken opplyses bredest mulig i seminaret? Ønsker man å skape et ekkokammer der kun de man er enige med slipper til?

Slik som situasjonen har blitt, er det eneste riktige at Fylkestinget i Troms og Finnmark trekker seg fra seminaret. De bør ikke la seg holde som gissel av Sametinget og gi legitimitet til dette seminaret.

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, mener det vi nå ser er en identitetspolitisk oppblomstring blant de samepolitiske elitene, hvor det er usikkert hvor stor støtte det har i den samiske befolkningen for øvrig. Det er et betimelig spørsmål. Hva ønsker egentlig Sametinget å oppnå?

Sametinget er en viktig aktør i de samiske områdene, men må samtidig holde seg til sine oppgaver og sine mandater. Dersom man deltar i aktivisme og forsøk på å undergrave politiske motstandere på en stygg måte, er dette høyst kritikkverdig og ikke noe man kan leve med over tid. Det bidrar kun til polarisering.

Sametinget er fra sentralmakten satt opp som et rådgivende organ i samepolitiske spørsmål. Det blir feil dersom Sametinget fremstår som aktivister som nekter å forholde seg til norsk lovgivning og normal folkeskikk i sin fremferd. Vi håper og tror at voksenpersoner på Sametinget nå klasker neven i bordet og sier klart ifra om at man ikke aksepterer den type atferd vi har vært vitne til den siste tiden.

Slik som situasjonen er nå, så vakler hele FeFo og Finnmarksloven på en knivegg. Hele intensjonen med loven er i ferd med å falle fullstendig sammen. Det virker ikke som dialog og det å finne gode løsninger til det beste for Finnmarks befolkning står i høysetet, kun å få rett og vinne frem med sitt syn. Det er en svært farlig utvikling, som kan ende med at hele forvaltningen faller sammen.

I så fall vil vi nok komme tilbake til en forvaltning hvor Statsskog overtar grunnen i Finnmark. Arealet i Finnmark er tross alt en del av nasjonalstaten Norge. Det spørs om det vil være ønskelig for noen. Vi må aldri komme i en situasjon hvor vi skaper et lappeteppe av særrettigheter for noen få.

Kommentarer til denne saken