Når overskriftene hyler "pillemisbruker", "spillegalskap" og "rusmisbruk", bidrar pressen til en stigmatisering rundt en tematikk og en sårbar gruppe i samfunnet. Disse ordene gir ikke bare nødvendige klikk for avisen, men holder godt tak rundt utdaterte uttrykk og gjør skillet mellom "oss" og "dem" enda større.

Denne uken kunne vi lese følgende tittel i Nordlys: "Svindlet samboer for 1,6 millioner - skylder på spillegalskap".

Inne i saken stod det: "Kvinnen oppgir at hun har spilleproblemer og har oppsøkt profesjonell hjelp for dette. Retten mener dette er formildende."

Ord har enorm makt. Hva hadde du selv følt om du hadde problemer med pengespill, fått enorme økonomiske utfordringer som følge av dette og leste den overskriften om deg selv?

Vi vet at det er mye skam knyttet til dette. Den skammen blir ikke noe mindre når media bruker ord som "skylder på" og "spillegalskap".

Sistnevnte er et utdatert begrep som kan oppleves stigmatiserende. Du er ikke gal selv om du får et problematisk forhold til spilling. Pengespillavhengighet er en diagnose man finner både i amerikanske og europeiske diagnosesystemer. Med andre ord, det er ikke galskap, men kan bli en avhengighet. På lik linje med alkohol og andre rusmidler. Det negative selvbildet og de vonde følelsene spilleavhengige bærer på, kan bli forsterket av begrenset kunnskap, manglende kompetanse og stigmatiserende begrepsbruk. Tall fra Universitetet i Bergen viser at 122 000 har et problematisk forhold til spill, mens minst 55 000 personer har diagnosen pengespillavhengig (2019).

Disse tallene er bestefallstenkning. Tallene er trolig høyere, fordi det er så mye skam knyttet til spillavhengighet. Mange møter moralsk fordømmelse, og man får ikke raskere hjelp ved å innrømme man har et problem, det er lettere å be om hjelp, som man da kan få raskt.

Man er ikke sin lidelse

Et annet ferskt eksempel er fra Nettavisen: «Sophie Elise åpner opp om pillemisbruk».

Hvilke assosiasjoner gir begrepet «rusmisbruker» deg? Et begrep som nærmest daglig brukes i norsk presse. Det bildet du får i ditt hode stemmer nok ikke helt overens med virkeligheten, da personer som bruker rusmidler er like forskjellige som alle mennesker, som representerer alle kjønn, fra alle samfunnslag, med ulike muligheter og begrensninger.

Vi har forståelse for at overskrifter skal vekke interesse og bidra til lesertall og livsviktige annonseinntekter. Men det er også verdt å tenke på at bruken av ord er makt og sier noe om holdninger til saker, enkeltpersoner og grupper i samfunnet. Bevisstheten rundt bruk av ord og uttrykk er større enn noen gang, så hvorfor fortsetter vi og norsk presse å bruke begreper som nevnt over. Man er ikke sin lidelse. Man er så mye mer menneske, som går langt utover egen lidelse.

Vi vil bidra til mindre verbal ubetenksomhet

Hos Akan kompetansesenter jobber vi med å forebygge og håndtere problematisk bruk av alkohol, narkotika, legemidler og spill. Vi er i daglig kontakt med noen som på en eller annen måte er berørt av rusmiddelbruk, som får negativ innvirkning og konsekvenser for arbeidet/arbeidsrelasjonen.

Vi opplever ofte forvirring og feil bruk av begreper som kan oppleves som dømmende, diskriminerende og nedlatende for den gjelder.

For oss er det viktig å bidra til mindre verbal ubetenksomhet, da vi vet at skam er en barriere for mange og et hinder for både å gi og få hjelp.

Og vår erfaring viser, jo mindre skam og stigmatisering, jo raskere kan man få den hjelpen man trenger.

Er du bekymret for dine spillevaner kan du teste deg på www.jegspiller.no

Her finner du også lenker til hjelpeapparatet.