Fergene som rederiet Norled har satt inn over Lyngen, får hard kritikk fra lokalbefolkningen og andre reisende. Og det må sies, kritikken er hundre prosent fortjent.

Folk i Nord-Troms føler seg glemt og forlatt. Fordi det er gjennomført et anbud fra fylkeskommunen der man ikke har stilt krav om den mest elementære kvalitet eller bekvemmelighet. Hele kafeen er for eksempel fjernet over Ullsfjorden og erstattet av et langt dårligere selvbetjeningssystem. Dessuten vingler den gamle og nedslitte fergen på sjøen, slik at passasjerene føler seg utrygge. Hvordan kan et antatt seriøst rederi være bekjent av å sette slike fartøy inn i drift?

På sosiale medier krangler ledende politikere fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet åpenlyst om hvem som har det politiske ansvaret for fadesen. Arbeiderpartiet mener det er tidligere fylkesråden for samferdsel i Troms, Ivar Prestbakmo (Sp) som har ansvaret. Mens Senterpartiet peker på dagens fylkesråd i Troms og Finnmark, Kristina Hanssen (Ap).

At det er de to partiene som i stortingsvalgkampen slenger om seg med at det nå er «vanlige folks tur», og at «hele landet skal tas i bruk», assosieres med det skrekkelige fergetilbudet i Troms, er ytterst pinlig. For dette er så langt unna å ha respekt for vanlige folk som det nesten er mulig å komme.

Den erfarne NRK-journalisten Øystein Antonsen peker i et innlegg på Facebook på at det til dels er stor forskjell på alder og kvalitet på fergene i Troms og i resten av landet. Det har han helt rett i. Man behøver ikke se lenger enn til nabofylket for å skjønne det. I Nordland er det som oftest meget solid kafedrift, og langt nyere ferger fra rederiet Torghatten.

Det som er realiteten er at politikerne i Troms og Finnmark har gjort det motsatt, de har senket kravene til kvalitet for å få en lavere pris.

Derfor er det på tide å plassere ansvaret for eldre fartøy og forskjellen på standard og kvalitet mellom fylkene. Det er ikke tilfeldig at fylkeskommunen lengst nord er aller dårligst i klassen.

Mens de gjør jobben sin i andre fylker, og sørger for at innbyggerne har gode og trygge tilbud, har SV, Sp og Arbeiderpartiet som styrer i Troms og Finnmark, de siste årene etterlatt et inntrykk av at å være mest opptatt av fylkeskommunale arbeidsplasser og egne posisjoner.

Nok en gang ser vi konsekvensen av å sove i timen. Alt fokus er brukt på å reversere en administrativ sammenslåing av fylker, ikke på å skape et solid tjenestetilbud til befolkningen.