Det har vært både heftig og begeistra, og jeg har fått utrolig mange tilbakemeldinger fra fjern og nær om at mitt budskap var viktig for å nyansere debatten. Endelig er det noen som setter ord på problemområder svært mange er opptatt av. Og saken har mange dimensjoner: Fra energibehov og arealbruk til identitetsspørsmål og ytringsfrihet.

Befolkningsutviklinga er dramatisk, og det gjør det ikke enklere at konfliktnivået i Finnmark eskalerer. Dette er også svært bekymringsfullt. Konflikt virker ikke tiltrekkende når folk skal velge seg bosted.

Derfor var Statsminister Jonas Gahr Støre sitt besøk til Finnmark denne uka viktig, med Oslo-pressen i baksetet. Vi har skapt synlighet, og fått anerkjennelse for de viktigste problemene og de sterke interessemotsetningene som utfordrer næringsutvikling og vekst i fremtidas Finnmark.

Det er ikke reindrifta som er skyld i at vi er der vi er i dag, og jeg tror mange har misforstått det jeg har sagt. Jeg har kun gitt uttrykk for hvor vanskelig det er som lokalpolitiker å tilrettelegge for næringsutvikling som krever arealer. Og jeg mener det oppriktig: Vi kan ikke snakke om hvordan vi skal snu ei negativ befolkningsutvikling uten også å snakke om arbeidsplasser og arealbruk.

Fiskeripolitikken har utfordret kyst-Finnmark på en måte som gjør det vanskelig å utvikle gode livskraftige samfunn. Vi har eksportert ungdommen vår ut til utdanning i mer enn førti år. Som ungdommer fikk vi beskjed om at fiskerinæringen var det ingen fremtid i. Vi har sentralisert og modernisert arbeidsplasser, så det er svært lite å komme tilbake til for ungdom som ønsker det.

Det har aldri vært født så få barn i Norge som i 2022, og det slår særlig dårlig ut for Finnmark. I Porsanger blir det knapt nok født barn nok til en skoleklasse i 2023, og fødselstallet er mer enn halvert på under 30 år. På tross av at forsvaret begynte å bygge opp i 2019 har folketallet gått ned med 150 personer siden 1.1.2020. Det er dramatisk!

Jeg kunne sagt mye om min hjemkommune Måsøy, som har hatt en mye brattere kurve. Og så er det interessant å se hvordan fødselstallene har en litt mindre bratt kurve der offentlige arbeidsplasser dominerer, som i Karasjok. Dette må være et viktig varsku for flere enn meg! Vi kan ikke fortsette å gjøre det samme som vi har gjort de siste førti år. Da vil det ikke være mye igjen av Finnmark om førti år!

Den eneste kommunen med fødselsoverskudd i Finnmark er Alta, og hvorfor er det slik? Vi minnes Alta-aksjonen som ble utløst av frykt for hva som skulle skje med Altaelva og samfunnene rundt. Men hva skjedde? Parallelt med kraftutbyggingen fikk Alta høgskole, som etter hvert ble universitet. Alta har hatt kompetanse, vilje og evne til å utvikle et livskraftig samfunn på det naturgrunnlaget de har tilgjengelig. I nyere tid har de sågar sagt ja til oppdrettsanlegg i Altafjorden, som opplagt kan anses som en risiko for villaksen. Laksen gyter fortsatt i Altaelva, og Alta-samfunnet blomstrer.

Jeg har også lyst til å peke til Finland, som har bygd reiselivet i nord sterkt med god hjelp av EU-midler. Dette er en sak Norge strengt tatt burde tatt til ESA, for det har gitt våre naboer i sør et konkurransefortrinn det har vært umulig for reiselivet i Finnmark å møte. Det er for øvrig en gåte for meg at gruver, reiseliv og reindrift lever side om side i Nord-Finland. Jeg vet ikke om det er i fred og harmoni, men det skulle vært interessant å finne ut hvordan de har fått det til, og hvordan det virker sammen.


Løsningen er det vi som bor her i dag, inkludert reindrifta, som sitter på. Jeg har også bedt Statsministeren om hjelp. Vi trenger en radikal endring i politikken om vi skal snu en negativ befolkningsutvikling i Finnmark.

En del av løsningen er nok personrettede tiltak som Finnmarksskatt, billigere flybilletter og kanskje enda flere tiltak som gratis barnehage. Desentralisert utdanning og statlige arbeidsplasser er en viktig del av løsningen, og etablering av nærtjenestesenter vil forenkle livene til både folk og næringsliv.

En like viktig del av løsningen vil være å gjeninnføre kommunale næringsfond og få til en skikkelig satsing på reiselivet, etter modell fra Nord Finland. Vi trenger en politikk som gir sjarkfiskerne våre førsteretten til å fiske i nærområdene i fjordene og langs kysten vår. Og vi må finne løsninger på å skape ny næring av de naturressursene vi har i rikt monn, uten at andre næringer forvitrer.

Skal vi omstille oss bort fra fossil energi, må fornybare energikilder være en del av løsninga, også i Finnmark. Hvordan det kan gjøres, må vi finne ut av sammen, basert på den utviklinga vi ønsker oss. Vi trenger også tillit og ressurser fra nasjonale myndigheter til lokalt å forvalte naturgrunnlaget og sikre det biologiske mangfoldet for fremtida. Det er jo selve livsgrunnlaget vårt.

Respekt og dialog er nøkkelen til løsning. Da må vi finne sammen, så vi kan fortsette å leve side om side også i fremtida. Vi er ikke flere enn at vi trenger alle gode krefter om vi skal bygge et sterkt Finnmark for fremtida.

Det er viktig for oss som har røttene våre her, men også i et sikkerhetspolitisk perspektiv er det viktig at det bor folk i Finnmark, også i fremtida!