I Nordnorsk debatt 19. januar har 12 ordførere fra Salangen til Vågan et opprop til regjeringen hvor de ber om at den vurderer vedtaket om skatteskjerpelser i formuesbeskatningen for oppdrettsnæringen på nytt. Dette var opprinnelig et forslag fra Solbergregjeringen. Ikke minst vil konsesjoner gitt før 1998 gi økt formueskatt fordi skattepliktig formue vil bli beregnet etter omsetningsverdi og ikke kostpris. Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms har ingen intensjoner om å kaste seg inn i diskusjoner om skatteforslaget gir uforholdsmessige negative utslag for oppdrettsselskaper. Det kan næringens bransjeorganisasjoner ta seg av. Vi vil derimot poengtere det svært uheldige i at ordførerkollegiet lar seg bruke slik de gjør i denne saken.

Oppropet kommer som et resultat av et fellesmøte i Harstad den 06.01. Forløpet til og gjennomføringen av dette møtet minner veldig om kampen mot grunnrentebeskatning i 2019/2020. Grunnrenteskatt er en skatt hvor næringsaktører betaler for bruk av fellesskapsareal slik man gjør i kraft- og oljebransjen. I tillegg til at oppdrettsnæringens egne organisasjoner tok opp saken med departement og regjering, brukte man aktivt lokale, kommunale og fylkeskommunale politikere som igjen la press på stortingsrepresentantene. På den måten klarte man å stoppe forslaget om grunnrenteskatt før det kom til behandling i Stortinget. Lobbyvirksomheten ble i etterkant beskrevet som ekstremt rå av det regjeringsoppnevnte utvalgets leder Karen Ulltveit-Mo. Fremgangsmåten er godt beskrevet i «Den nye fisken», boka til de prisbelønte forfatterne Simen Sætre og Ketil Østli, av Aftenposten nå i januar kåret til 7. beste bok i 2021. Anbefales!

Kanskje er de nye reglene for formuesbeskatning en reaksjon fra regjeringen Solberg på metodene som ble brukt dengang? Uansett; strategien kjenner vi igjen.

Oppropet fra ordførerne bærer preg av ensidig informasjon og kunne vært skrevet av næringen selv:

«Næringen er svært viktig for verdiskaping og utvikling av leverandørindustri i regionen, samtidig som den er inne i en stor omstilling for å sikre økt bærekraft og styrket konkurranseevne....»

«Vi anbefaler også at en allerede i forbindelse med revidert budsjett vurderer endringer i beregningsgrunnlaget for verdifastsettelse og/eller overgangsordninger som gir bedriftene og deres eiere mer tid til å tilpasse seg nye økonomiske rammebetingelser».

«En kartlegging gjennomført av KUPA AS, viser at selskapene som har forretningsadresse i vår region har investeringsplaner for 22 milliarder de kommende 5 årene. Dette er i praksis selskapenes strategi for økt bærekraft,og for å kunne bevare en markedsposisjon også i årene som kommer».

Man kan bli fristet til å konkludere med at utsiktene om 22 milliarder var god motivasjon for å føye seg etter næringens ønske. Saken har derfor en svært betenkelig side fordi vi ikke kan huske å ha sett slikt engasjement for andre andre næringer. Hva med landbruket eller kystfisket i nord som sliter på ulike måter. Er det slik at penger gir makt?

Det neste er vel at oppropet fra ordførerne i bringes videre til fylkesråd/-ting?

Vi savner et ordførerkollegium som står sammen for et krav om at åpne, luseproduserende og forurensende anlegg byttes ut med lukket teknologi. Vi savner et ordførerkollegium som tar opp kampen for regionens anadrome vassdrag Vi savner et ordførerkollegium som viser et sterkere miljøengasjement.

Ordførerne må begynne å lytte til andre enn oppdrettsnæringen selv.