Gå til sidens hovedinnhold

Skal ord som mor og far fjernes fra språket?

Hvem er det som blir krenket av ord som mor og far? I utkastet til ny barnelov er de fjernet. Mor er blitt til "føde-forelder".

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I utkastet til den nye barneloven, loven som skal være «til barnets beste» som det heter, har man fjernet begreper som «mor» og «far». Mor er i stedet omdøpt til «føde-forelder».

Hvordan kom vi dit?

Nei, dette er ikke tull og artig harselering. For i utkastet, som er overlevert Barne- og Familiedepartementet, heter det i kapittel 9:

Utvalgets primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral, og at loven ikke lenger gjør bruk av ordene «mor», «far» og «medmor» og heller ikke bruker ordene «kvinne» og «mann».

Utvalget skriver at det ønsker å gi en tidsriktig barnelov, og å bygge loven rundt ord og uttrykk som alle kan kjenne seg igjen i, og som tar hensyn til at barn i dag vokser opp i svært ulike familier.

Og det alle visstnok kjenner seg igjen i, er begreper som «føde-forelderen» og «den andre forelderen» (far).

Mange barn vokser i dag opp med homofile foreldre. Det er helt uproblematisk, også rent juridisk, barna har to mødre eller to fedre. Men kjønnsidentitet, altså hvor man føler at man hører hjemme, er ikke like enkelt. Det er liten tvil om at det medfører lidelse og vanskeligheter når man kjenner seg født i «feil kropp».

Så i 2016 vedtok Stortinget Lov om endring av juridisk kjønn. Den har medført mange problemstillinger, som ikke bare angår transseksuelle. Tidligere var det krav om operasjon for å kunne skifte kjønn. Det er det ikke lenger, i henhold til loven. En person som fysisk sett er mann, kan altså juridisk sett være kvinne, og ha krav på å bli behandlet som det.

Loven er kritisert fra faglig hold, blant annet for aldersgrenser og manglende krav til psykologisk og medisinsk veiledning. Barn kan bytte juridisk kjønn fra de er 6 år, med foreldrenes tillatelse. Fra fylte 16 år bestemmer man selv.

En mann som fremdeles har kjønnsorganene intakt, men som juridisk sett er kvinne, kan benytte kvinnegarderober på treningssentre og i svømmehaller. Det finnes allerede eksempler på at dette har skapt sterke reaksjoner. For de fleste kvinner, og småjenter, er det ikke greit at det står en fremmed, naken mann i dusjen sammen med dem. Dusjer og garderober er intime soner, og det store flertallet av oss vil fremdeles ha det sånn.

For idretten byr juridisk kjønn også på problemer. Som kvinne er det liten vits å stille i konkurranser, dersom «kvinnen» man kjemper mot, i realiteten er en mann. Det er vanskelig å tro at Stortinget har vært seg bevisst disse problemstillingen da det vedtok loven i 2016.

Nå er det den nye barneloven som rammes av flokene rundt kjønnsnøytralitet og identitet. Men hvem er det som blir krenket av begrepene mor og far? Hvis vi skal oppheve dem, hvilke konsekvenser får det? Offentlig språk er viktig, barneloven er viktig offentlig språk, og tidsånden er slett ikke som lovutvalget forsøker å forklare oss.

Hvordan utvikles disse ideene? FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold går i bresjen for endringene. I en debatt på Dagsnytt 18 mellom stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) og Inge Gjestvang fra FRI, ble Klinge beskyldt for å være intolerant og for å «kaste transpersoner under bussen».

Men Klinge snakket om kar og kvinnfolk, og uttrykte bare det store flertallets syn på saken. Å gi små grupper enorm makt i saker som angår oss alle, er oppskriften på polarisering. I dette tilfellet er det ikke Sp som står for den. Det er imidlertid tidstypisk at det er Sp som sier fra. Hvor er de andre partiene som tradisjonelt har representert en viss bredde av befolkningen? Hvor er Ap og Høyre?

Lovutvalget skriver at det er usikker på hvordan benevnelsene som «fødeforelderen» og «den andre forelderen» vil bli mottatt og forstått.

Det var da merkelig.

Derfor anbefaler det brukertesting av ordene dersom oppfordringen til kjønnsnøytral språkbruk skal følges opp. Norge bør også se til Sverige i denne sammenhengen, heter det. I Sverige er de som kjent kommet langt i å vikle seg inn i kjønnsnøytralitetens uendelige muligheter for uvett.

Her hjemme er det rett og slett symptomer på galskap dersom ord som mor og far skulle forsvinne fra – av alle steder – en barnelov.

Kommentarer til denne saken