Det er med stor bekymring vi leser at styret ved Fakultet for humanioria, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL- fakultetet) vedtok den 27. oktober å legge ned masterutdanningen i logopedi. Som leder for logopedlaget i Troms og Finnmark (TFLL) vet vi betydningen og viktigheten av at vi har dette utdanningstilbudet ved UIT for å kunne få logopeder til vår landsdel.

I dag er vi 75 medlemmer i Troms og Finnmark logopedlag, når vi teller med både aktive og pensjonerte logopeder. Det er i dag rundt 70 aktive logopeder i Troms og Finnmark, hvor den eldste er 76 år og har pasienter fra hele fylket. Disse logopedene skal dekke opp tilbud i 39 kommuner med til sammen rundt 240 000 inngyggere. Det blir i underkant av to logopeder i hver kommune som skal gi tilbud til barn, ungdom og voksne. Men virkeligheten er at det er mange små kommuner hvor logopedene bare har små stillingsprosenter.

Logopedene har et bredt fagfelt hvor de skal tilby hjelp til mange med varierte vansker. Det være små barn med språkvansker som ikke kan gjøre seg forstått, ungdommer med taleflytvansker eller voksne med afasi, parkinson eller kreft.

Afasiforbundet hadde en undersøkelse i 2019 hvor det viste seg at det manglet logopeder i 63 prosent av kommunene i Norge, og vi i TFLL vet at mange av våre logopeder prøver å dekke opp etterspørselen i opptil flere kommuner samtidig. Dette gir en stor belastning på våre logopeder som har mange reisedager, og ikke minst for de brukerne som behøver logopedihjelp, som ikke får noe hjelp. Det gjelder både barn og voksne som ikke får den hjelpen de har behov for. For enkelte kan denne hjelpen være avgjørende om en kan komme tilbake i arbeidsliv og kommunisere med andre rundt seg eller om man blir ufør på grunn av manglende kommunikasjonmulighet.

For vår samisktalende befolkning i fylket er logopedi en stor mangelvare allerede i dag. Ved nedleggelse av logopedi ved UiT tror ikke vi dette vil bedre seg i fremtiden heller. De fleste studentene på logopedi studiet ved UiT er fra fylket og ønsker å bli her også i fremtiden. Derfor mener styret i Troms og Finnmark logopedlag at UiT har et samfunnsansvar for å imøtekomme behovet for logopeder i befolkningen i Troms og Finnmark.

Det er hjemlet i opplæringsloven kap 4 A-2 hvem som har rett til hjelp hos logoped. Finnes det ikke logoped har kommunen et ansvar til å skaffe denne hjelpen til de som behøver det. Men hvor skal kommunene i Troms og Finnmark hente logopeder i fra, når vårt eget universitet, UIT velger å legge ned logopedi studiet?

Det er allerede i dag for få logopeder i Norge, noe som viser seg ved at det er kun 6 prosent av de som får afasi som får hjelp hos en logoped etter at de er skrevet ut av sykehuset. Våre klienter har problemer med kommunikasjon- de er uten stemme, talespråk. De sikler, har lammelse i annsikt og munn. Men de står ikke på barrikadene og krever behandling. For på grunn av vanskene sine kan de ikke heve stemmen sin! Hvem snakker deres sak? Jo logopedene!

Logopedistudiet ved UiT ble oppstartet i 2010 og har siden da utdannet logopeder til Troms og Finnmark, noe som vi i TFLL er glade for. To ganger tidligere har masterprogrammet i logopedi vært foreslått nedlagt etter anmodning fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), først i 2015 og så i 2020 uten at styret ved HSL sluttet seg til en slik nedleggelse. Men nå i 2021 går de inn for en nedleggelse av dette med begrunnelse av økonomi og et manglende bærekraftig fagmiljø.

Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe ved UiT som skulle se på masterprogrammet og mulighet for å samarbeide med relevante fagmiljøer internt og eksternt. Det denne arbeidsgruppen sin konklusjon var å bevare studieprogrammet i logopedi. De viser også til hvordan de kan samkjøre ulike emner med både spesialpedagogikk, medisin og psykologi, noe som allerede gjøres i dag. Arbeidsgruppen sier også at man kan søke nærmere samarbeid og arbeidsdeling med de fire andre institusjonene som tilbyr logopedi. Det viser at arbeidsgruppen viser til helt konkrete og fullt mulig gjennomførbare forslag til løsning for et bærekraftig fagmiljø.

Nå er det kun fem institusjoner i Norge som utdanner rundt 100 logopeder i året, så fagmiljøet på logopedi er lite, men godt. Etter korona så ser vi at digitale undervisningen er kommet for og bli, noe som vil gjøre det lettere å samkjøre undervisning med andre institusjoner ved behov.

Det som er så spesielt med logopedistudiet ved UiT er at det gir logopedene en bred utdanning innenfor logopedi fremfor en ren spesialisering på et fagfelt. Er det noe logopeder her opp i nord behøver, på mange små plasser, så er det breddeforståelse av alle fagfeltene i logopedien. Da de aller fleste logopeder i Troms og Finnmark jobber stort sett alene som logoped i kommunen.

Ved siste opptak til studiet var det 80 søkere til 15-20 studieplasser. Det viser bare hvor stor interesse det er for fagfeltet og hvor stort behov det er for denne utdanningen ved UiT.

I følge NOKUTs undersøkelse om studenttilfredshet i 2018 viser at studentene ved logopedi var de som var mest fornøyd av alle studentene ved UiT, og de skårer klart best innen de fem logopedutdanningene i Norge. Det faglige innholdet på studiet er også av høy kvalitet noe som avlagte eksamener viser til. Vi har også to nyutdannede logopeder som har startet på Ph.d. (sept.-21) og en som skal starte (jan.-22)

Det tror vi ikke hadde skjedd hvis fagmiljøet ved logopedi ved UiT ikkehadde vært av god kvalitet.

Styret i Troms og Finnmark logopedlag har følgende krav til regjering og Storting:

  1. Logopediutdanningen ved UiT opprettholdes etter dagens modell.
  2. Det tilføres de nødvendige ressursene til UiT for å kunne opprettholde studiet
  3. Man ser på ulike undervisningsformer, fleksibilitet og bruk av teknologi slik at man på den måten kan samarbeide på en bedre måte mellom alle de fem institusjonene som tilbyr logopedi utdanning.

Åse Eriksson, leder i Troms og Finnmark logopedlag