Bergen Engines er en fabrikk som ligger på Hordvikneset like nord for Bergen. Denne fabrikken har i flere tiår bygget motorer, blant annet til Kystvaktens skip og ikke minst til den norske etterretningstjenestens fremste våpen, «spionskipet» Marjata. Bergen Engines står også for vedlikehold og for produksjon av reservedeler til disse fartøyene.

Nå ønsker et stort internasjonalt selskap å kjøpe Bergen Engines. Dette selskapet, TMH International, er eid av blant annet kjente russiske oligarker med tette bånd til Kreml. To av disse eierne, Iskander Makhmudov og Andrej Bokarev har også vært medeiere i den russiske våpenprodusenten Kalasjnikov. Begge har generelt et dårlig rykte og vært mistenkt for økonomisk kriminalitet, ifølge BT/E24.

Det var i forrige uke at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) slo alarm om det mulige kjøpet. Så hva har vært norske myndigheters reaksjon på dette ønsket fra TMH International om å kjøpe Bergen Engines? Det er sannelig en underlig historie.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland uttalte tirsdag denne uka at nå må man stoppe opp og gå grundig til verks, siden dette kan være et sikkerhetsproblem. Hun sier at det må fremskaffes et tilstrekkelig faktagrunnlag for å vurdere overdragelsen. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var også krystallklar om saken: «Vi kan ikke ha en leverandør til Forsvaret som vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med. Det gjelder alle bedrifter som leverer utstyr til Forsvaret».

Det var ikke helt det samme budskap som kom fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Etter noen ulne uttalelser om selve saken fant forsvarsministeren det betimelig å fortelle oss at han var tilhenger av åpne markeder for handel mellom private bedrifter. Han hevdet også at Bergen Engines ikke er underlagt sikkerhetsloven. Det siste har han muligvis rett i, men det gjør ikke saken bedre når man tar så lett på de problematiske sidene ved å la private, internasjonale selskap få tilgang til norsk forsvarsteknologi. Man må jo lure på om Bakke-Jensen ikke har fått med seg PST og E-tjenesten sine analyser og advarsler om hvilke trusler Russland utgjør.

Arbeiderpartiet har reagert på forsvarsministerens håndtering av saken med å påpeke at Bakke-Jensen ikke er russisk handelsminister. Det var kanskje i overkant som beskrivelse av ministerens holdning. Men man må jo spørre om Bakke-Jensen et øyeblikk trodde at han var norsk næringsminister? Eller er forklaringen at forsvarsministeren er kraftig angrepet av privatiserings-viruset som har herjet Forsvaret i mange år nå? Og som nå manifesterer seg ved å holde det åpent for reven å innta hønsegården.

Det har i liten grad blitt problematisert i forsvarsdebatten i Norge hvordan Forsvaret i stigende grad har overlatt viktige funksjoner for vår forsvarsevne til private selskaper. Wilhelmsen-gruppens selskap WGS, er ett eksempel på denne utviklingen. WGS står i dag for driften på sentrale områder som logistikk og infrastruktur i det norske forsvaret. Denne utviklingen er åpenbart god Høyre-politikk. Om det er god forsvarspolitikk, er en helt annen skål. Hvor robust denne ordningen er ved krise eller krig, er helt i det blå. Det eneste som er sikkert, er at ingen sivile operatører er pliktig til å ta ordrer fra Forsvaret hvis det verste skjer.