Det er viktig for Norge at det bor folk i Finnmark. Skal Finnmark ha livskraft må fylket bli attraktiv for folk i alle aldre. Statistikken viser at finnmarkingene over flere tiår har valgt å flytte fra Finnmark. Finnmark kan ikke flyttes geografisk. Med dagens trussel om krig, klimakrise og en fremtid med kamp om ressursene i nord, kan det bli krevende å få folk til å flytte til Finnmark. Det kan også bli vanskelig å få folk til å bosette seg i Finnmark i et livsperspektiv – da mener jeg lengre enn fire år.

Forslag til statsbudsjett for 2023 kom tidligere denne måneden. Et av tiltakene er gratis barnehager i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, til 77,2 millioner kroner. Dagens regjering mener at det å gi Finnmark gratis barnehager handler om at de bygger det nye Finnmark. Det hadde vært fint om det var så enkelt. Men økt bosetning i Finnmark handler om noe langt mer – og kan sees i lys av noe som betegnes som «push og pull»-faktorer.

En pushfaktor handler om de negative faktorene som skyver innbyggere ut av et fylke. Mens pullfaktorer trekker folk til seg. Selv er jeg etterkommer av finske innvandrere til Norge. Finlendere som ble skjøvet, pushet, ut av Finland, fordi fattigdom, mangel på landbruksjord og andre store sosiale utfordringer som urolighetene sør i Finland gjorde at mine forfedre ble skjøvet ut av Finland og inn i Norge.

Det som trakk - altså pullfaktoren - min familie til Finnmark og Norge, var muligheten til fiske ved ishavet, mulighet til å overleve som fiskarbonde. For andre var det kombinasjon av landbruk og skifernæring som trakk dem til Finnmark. For andre var det gruvedrift som trakk folk fra Finland til Norge – og ikke til USA.

Så hva er det som skal trekke folk til å bosette seg i Finnmark i dag – og i framtida?

Etter å ha jobbet med helse- og sykehusrelaterte spørsmål i Finnmark i over fem år – er det ett moment som skiller seg ut: Mange flytter fra Finnmark grunnet mangel på gode og tidsriktige sykehustilbud, manglende fødetilbud – samt at eldre pasienter blir ensomme eller slitne av manglende sykehustjenester som fører dem ut på lange reiser når helsa skranter. Folk melder at de flyttet fra Finnmark fordi minstebarnet var alvorlig syk – og de kunne ikke ofre barnet på lange ugunstige reiser til et lokalsykehus som ofte førte dem på flere og lengre reiser til for eksempel Tromsø og universitetssykehuset der. Pasienter lurer på hvorfor de ikke blir sendt til riktig behandlingssted til riktig tid – i stedet for rundt omkring i Finnmark på uendelige reiser.

Så selv om gratis barnehager kan trekke folk til Finnmark, er mangel på sykehustjenester og helseberedskap for folk en faktor som presser folk ut av fylket. Det betyr at folk som kommer til Finnmark grunnet gratis barnehage kan vurdere å flytte når ungene vokser til og andre behov melder seg.

Hva skal til for å holde folk i Finnmark? Det er et viktig spørsmål. I Forslag til statsbudsjett ligger altså 77,2 millioner kroner til gratis barnehage. Det er mye penger. Gratis barnehager treffer familier i en periode på cirka fire år. Fra barnet er ett år til fem år. Det er viktig å tenke over om gratis barnehage til alle, også familier med god økonomi, er riktig anvendelse av pengene. Kan noe av midlene omfordeles til også å gjelde uføre og pensjonister? For vi ønsker vel ikke at Finnmark skal bli som Svalbard, hvor eldre mennesker nesten ikke sees i samfunnet. La oss si at vi lever til vi er 80 år. Da må vi treffe med tiltak for å opprettholde bosetningen i Finnmark i et generasjonsperspektiv.

For at det skal være attraktivt å flytte til Finnmark, må det være arbeidsplasser til ektefeller og attraktive fritidstilbud til alle – også familiens unge. For å trekke folk til Finnmark, må folk føle trygghet for fødetilbud, geriatri, gode sykehustilbud og sikkerhet for at når de blir syke, så blir de alltid sendt til riktig behandlingssted til riktig tid.

Av beredskapshensyn må vi tenke nytt om sykehusberedskapen i hele Finnmark. Sykehusene i Kirkenes og Hammerfest ligger slik til at de kan blir satt ut av drift i tilfelle krig og sabotasje. Hvis Putin angriper Finnmark, er Kirkenes utsatt – da har i verste fall Sør-Varanger og resten av Øst-Finnmark ikke et sykehustilbud, slik vi kjenner det i dag. Hammerfest sykehus ligger like ved LNG-anlegget på Melkøya. Krig, terrortrusler og sabotasje kan føre til at Hammerfest sykehus i verste fall må evakueres. Hvis det skjer er Vest-Finnmark uten sykehus.

Vi må altså ha en plan B for helse- og sykehusberedskapen i Finnmark.

For Vest-Finnmark er Alta, som Finnmark største by, et riktig lokaliseringssted. Øst-Finnmark må også ha løsninger som trygger befolkningens helse- og akuttbehov i urolige tider. I tillegg må samtlige legekontor i hele Finnmark få på plass tele-teknologiske løsninger. Med et akutt-team ved UNN, eller annet sykehus, vil det være mulig for innleggende lege å alltid sende pasienten til riktig behandlingssted – uten omveien til lokalsykehus som må sende pasienten videre til universitetssykehuset i Tromsø. Hvis pasienter fra Kautokeino, Vardø, Berlevåg og Mehamn kan føle trygghet for riktig behandling til riktig tid og på riktig sted – da kommer bolysten og tryggheten til folk i alle aldrer.

Hvis statsminister Støre faktisk mener det han sier – at det må bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker – ja, da må Finnmark få riktige sykehustjenester for hele Finnmark. Beredskap for syke folk er det eneste som vil treffer alle generasjoner.

For det er en gang slik: Finnmarkingen må ha noe igjen for å være portvoktere for Arktis og Russland.