Den globale gasskrisa har ikke bare påført folk sørpå ekstreme strømpriser, men også avslørt kapitalens energipolitikk. Vi får både høre at markedet fungerer, men også at svaret på krisa er mer kraftutbygging. Norge skal ofre mer natur for å bli Europas fornybare batteri.

Som om ikke krisa nå har lært oss at det ikke er mangel på kraft i Norge, som bestemmer prisen?

Mange lokalsamfunn har ofret store deler av sin natur for å sikre landet billig fornybar kraft. Uten dette politiske målet, ville utbyggingen ha krevd politi og militær i hvert vassdrag og på hver hei. Vi ville hatt så mange Alta- og Frøya aksjoner at inngrepene ikke kunne blitt gjennomført, uten en politistat.

De bygdene i Sør-Norge som har ofret naturen for samfunnets felles beste, opplever nå en seksdobling av kraftprisen. Ikke fordi det er for lite vann i magasinene eller driftsproblemer ved bygdas kraftverk, men fordi krafta deres kan selges dyrt i Europa.

Det er i denne situasjonen statsminister og energiminister varsler nye naturinngrep. Ja det snakkes til og med om utbygging av vassdrag, som er varig vernet.

Norge som Europas batteri er falsk propaganda

Det er en håpløs tanke at Norge skal være Europas fornybare batteri. Propagandaen bygger på det faktum at sol- og vindkraft trenger en backup, når det mangler sol og vind. Samtidig som den mest aktuelle fornybare krafta i Europa, er sol og vind. Norske vannkrafts-magasin har den fordelen at vannet kan slippes gjennom turbinen, etter behov. Med mange kabler til land uten vannkraft, skal da Norge være backup.

Faktum er at norsk vannkraft med magasin, utgjør rundt 4 % av produksjonen i det nordeuropeiske kraftmarkedet. Det er som å sette et lommelyktbatteri i en Tesla, som sier Moxnes til Nettavisen. Om lag 20 % av EUs kraft kommer fra sol og vind, og trenger backup. I det Nordeuropeiske kraftmarkedet er andelen sol og vind enda større, og raskt voksende. Samtidig vet vi at vår vannkraft berører 70 % av våre vassdrag. Dersom 100 % av våre vassdrag ble lagt i rør, ville dette fortsatt ikke vært redningen for det Europeisk kraftsystemet.

Norsk kraftsystem er en miks av vannkraft, med og uten magasin. Etter hvert også med en ikke ubetydelig andel vindkraft. Magasinkapasiteten er bygd for å ha kraft i tørre perioder, spesielt på vinteren når tilsiget stopper opp. Uten en storstilt utbygging av stamnettet, er kapasiteten for regulering mot utlandet begrenset til mye mindre enn de før nevnte 4 %. Utbygging av vind- og solkraft i Norge vil også kreve backup. Vindkrafta bidrog i 2021 med 7,6 % av kraftproduksjonen og med allerede påbegynte anlegg, vil produksjonen dobles. Salget av solcellepanel eksploderte siste år og kan etter hvert også bli en betydelig produsent, spesielt i Sør-Norge.

Visjonen om Europas fornybare batteri er skapt av kraftbransjen, vel vitende om at dette ikke er forankret i fysiske lover. Saken er at Norsk vannkraft har vært en viktig regulator for Dansk vindkraft i flere år. Etter at vår eksport til England kom i gang i høst, måtte danskene fyre opp sine kullkraftverk.

Kraftbransjen har ingen edel visjon. Den fornuftige kraftutvekslingen vi har hatt i Norden, er ødelagt for å oppnå høyere kraftpris og profitable sjøkabler.

Hvilke muligheter finnes for verdens kraftproduksjon?

Sol- og vindkraft er den fornybare kraftproduksjonen i mest vekst. Gasskraft er mest nærliggende for å regulere denne krafta. Derfor er stor utbygging av fornybar kraftproduksjon en av årsakene til den eksplosive prisøkningen på gass. Miksen er ikke fossilfri, men gir fossilfri produksjon mange dager i året.

For backup snakkes det om å erstatte naturgass og LNG med hydrogen. Dersom denne løsningen skal bli CO²-nøytral, må hydrogen produseres av strøm eller av naturgass med CO²-fangst. Produksjon av hydrogen av strøm gir mye svinn. Det betyr at det i så fall trengs en mangedobling av produksjon fra sol- og vindkraft.

En av diskusjonene i EU er om atomkraft kan aksepteres som en løsning for fremtiden. I USA er dette politikken i flere stater. Ellers er det et håp om fusjonsenergi som en fremtidig utslippsfri løsning for energiproduksjonen. Både tradisjonell atomkraft og fusjonskraft er en kjernefysisk reaksjon. Fusjonsenergi har vært et satsningsområde siden 50-tallet.

I Norge bør vi bruke mer biovarme og varmepumper

Med vannkrafta har Norge et godt utgangspunkt. Det spesielle her i landet, er all strømmen vi bruker til oppvarming. Dersom vi fremover heller bruker biovarme og/eller varmepumper til fyring, ville vi spart mye elektrisk kraft. I veldig mange sammenhenger er dette også lønnsomt for forbruker, selv uten ekstreme strømpriser.

Aktuell biovarme er fyring med ved, flis, pellets eller briketter. En varmepumpe som får hjelp av vedfyring på kalde dager, er også en god løsning.

Sammen med energieffektivisering, vil dette være den viktigste løsningen for å skaffe mer strøm til industri og transport.

Naturkrisa er den fundamentale utfordringen

En gjenganger i energi debatten er klimakrisa. Et av hovedproblemene med økt temperatur på jorda er imidlertid naturens evne til å tilpasse seg og gi oss mat. Samtidig viser siste miljørapport fra FN at miljøkrisa er fundamental. Arter utryddes i rekordfart og store landområder ødelegges for både dyreliv og matproduksjon.

Vi kan ikke redde miljøet om vi bare tenker klima og bygger ned naturen i et «grønt skifte».

Kapitales eneste løsning på klimakrisa er nye naturinngrep. I tillegg krever kapitalens behov for vekst nytt land og nye naturresurser.

I Norge må vi derfor forene kampen mot ny kraftutbygging med kampen for et brudd med det europeiske kraftmarkedet. Dette tjener både natur og folk.