I fjor kom det fram forlydender om at de nye kontorlokalene til regjeringsapparatet i Norge skulle koste 15 mrd kroner. Like mye som Ocean Space Centre og samlingen av NTNU sin Campus i Trondheim. De siste proppfulle av avanserte laboratorier som brukes av studenter og næringsliv fra hele verden. De bruker dem for å finne løsninger og utvikle teknologi som skaper enorme verdier og inntekter for Norge.

I 15 år har næringsliv og forskning blitt dratt gjennom ulike Konseptvalgutredninger og Kvalitetssikringsprosesser for å være heeelt sikre på at Norge kan gå for dette. Det er nok å nevne at flerfaselaboratoriet på Tiller, som ga oss muligheten til å sende olje, gass og vann i samme rør – ga grunnlaget for en eventyrlig verdiskaping på sokkelen.

Disse prosjektene skal altså dras gjennom ulike skjærsilder for å realiseres, men nytt regjeringskvartal – det skal bygges etter prinsippet Doris Day sang om «Que sera, sera». Det som skjer, det skjer. Det skal koste hva det koste vil.

Dette minner mer og mer om byggingen Stortingsgarasjen. Vi vet alle at den ble svindyr og kostet mye mer enn planlagt, men da pressen hadde fått jaget Olemic Thommesen ut av Stortingets presidentstol, ble det stille. Hva kostnaden for garasjen til slutt ble, er ingen interessert i lenger.

Samtidig latterliggjøres planer som Stad skipstunnel, som vil knyttet kystskipsfarten bedre sammen langs kysten, som unyttig kostnadssluk i hovedstadens salonger. Men garasjer og kontorbygg til byråkrater i Oslo - det bygges etter prinsippet - que sera, sera. Det har vist seg nærmest umulig å få vite hva prisen er for nytt regjeringskvartal, ingen aviser skriver om det, og ingen stortingsrepresentanter kan svare på det, men sist gang det sto noe om pris på regjeringskvartalet i avisene, var prisen steget til 21,7 mrd kroner for 120 000 kvadratmeter kontor. Normalt sett koster dyre kontorbygg i byer rundt 50 tusen kr pr m2, men om prisen for nytt regjeringskvartal er riktig, blir det 180 tusen kroner pr m2. Det er en sum som forteller oss lekfolk lite. Men vi kan sammenligne.

10. juni, la statsministeren ned grunnstenen for nytt Universitetssykehus i Stavanger (SUS). Sykehus er noe av det dyreste som bygges i Norge. Ifølge Stavanger Aftenblad (nov 19) skal SUS bruke 1,7 mrd på 20 000 nye kvadratmeter, altså om lag 85 tusen kroner pr m2. Nye Drammen sykehus har en kostnad like under 10 mrd kroner for 122 000 kvadratmeter, altså rundt 80 tusen kroner pr m2.

I Koronatiden har vi lært oss å jobbe mer effektivt hjemmefra. Vi har også lært oss at vi savner kollegaer og må møtes. Men alt tyder på at vi trenger mindre kontorplass pr ansatt i framtida. Telenor har allerede varslet at ingen ansatte lenger trenger å komme på jobb, men i Oslo skal det altså bygges et massivt kontorbygg til staten for det anslagsvis dobbelte av hva det koster å bygge avanserte sykehus i Norge. Stavanger sykehus skryter av at de nå får 640 enerom med bad. Man kan undre seg over hva statens ansatte skal få i regjeringskvartalet.

Det merkverdigste er at ikke en eneste journalist eller kommentator i Oslo-gryta undrer på det samme. Det er enklere å skråle over pengesløsing i områder av landet de sjelden besøker.