Kommunestyret i Tromsø vedtok kommuneplanens samfunnsdel i juli 2020. Planen har FNs bærekraftmål som fundament. Mål nummer 4 handler om god utdanning, og sier følgende: “Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle, er en av de viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd i alle samfunn". For å sikre den gode kvaliteten i skolen, må man satse på, og anerkjenne, kompetansen som utdannede lærere besitter. Som samfunn kan vi ikke sitte og se på at det viktige samfunnsoppdraget overlates til hvem som helst.

I Norge, og i Tromsø, forventer foreldre at det står en lærer i klasserommet når de sender sine håpefulle på skolen. Men det er dessverre ikke alltid tilfelle. Nesten hvert femte lærerårsverk i skolen i Norge er besatt av «lærere» uten lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I Tromsø kommunes grunnskoler og videregående skoler underviser 1 av 6 “lærere” uten den rette kvalifikasjonen.

Med dette bakteppet er det betimelig å stille spørsmålstegn med avstanden mellom ord og handling i politiske ambisjoner, for det lærerne har erfart de siste årene er en underkjennelse av vår kompetanse fra den politisk styrte arbeidsgiveren vår, KS. I Hurdalsplattformen står det at "Regjeringa vil møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar». Hvordan i all verden skal regjeringa klare det med KS som arbeidsgiver for lærerne? Hurdalsplattformen anerkjenner en varslet lærermangel. Dette er ikke noe KS kan velge å se bort ifra.

KS vil slippe folk uten lærerutdanning inn i læreryrket – og vil at de skal kunne jobbe som lærere på lik linje med oss som har tatt en lang lærerutdanning. Det er direkte uforsvarlig og vitner om en arbeidsgiver som fullstendig mangler respekt for lærerprofesjonen, og innsikt i det viktige samfunnsoppdraget vi er satt til å forvalte. Vil våre politikere, og samfunnet generelt, akseptere å bli operert av en veterinær i mangel på kirurger? Eller reist med fly med en pilot uten godkjent utdanning?

Lærerne har, for sjette året på rad , fått mindre prosentvis årslønnsvekst enn alle andre kommunalt ansatte. Det skjer samtidig som vi har en lærerkrise! De to siste lønnsoppgjørene i KS-området har vært katastrofalt dårlige. En felles rapport som partene (KS og UDF) la fram etter meklingen i lønnsoppgjøret i 2019, viser at lærere i skolen har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene helt tilbake til 2004. Enda verre er det sammenlignet med lønnsutviklingen i privat sektor. Ansatte med mer enn fire års høyere utdanning i privat sektor tjener 250 000 kroner mer i året enn det lærere med tilsvarende utdanning gjør.

Årets lønnsoppgjør for lærerne i skolen ender dessverre i streik. Tre lærerorganisasjoner fra tre ulike hovedorganisasjoner har sagt nei. Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, sier at innretningen i lønnsoppgjøret bygger på et mandat gitt av norske kommunestyrepolitikere. Da er det jo betimelig å spørre våre lokale politikere; Hvilket mandat har dere egentlig gitt KS? Hvilke ambisjoner har dere for skolen og for elevene i Tromsø? Hvordan skal dere jobbe for å sikre en “Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle” uten nok kvalifiserte lærere i klasserommene?

Representanter for de politiske partiene i kommunestyret har mottatt en henvendelse fra Utdanningsforbundet, der vi blant annet ønsker svar på om årets oppgjør og den stadige devalueringen av lærerne står i stil med deres respektive partiprogram? I skrivende stund har vi ikke mottatt svar fra noen. Men det er kanskje viktig at kommunestyrets representanter tenker seg godt om før de svarer. For svarene vil avsløre de politiske ambisjonene for god opplæring i Tromsø kommune.

Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne!