Gå til sidens hovedinnhold

Sjøsamisk eksistens og kapitalens sjørøveri

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når rettighetene til å drive fiske ble kapitalisert, ble den sjøsamiske historien og fjordfolket kasta på land.

Tiden fra den brente jord til nittitallet var for kort til at småfolket hadde en fattigmanns sjanse. De fleste var opptatt av å bygge landet, bygge samfunn, bygge fellesskap. Den stolte sjøsamiske tradisjon ble da ett lett bytte for de som ønsket å ta ressursene i havet.

Det kan i ettertid se ut som et nøye planlagt og makabert tyveri stjal levebrødet fra tusenvis av familier og sendte livskraftige fiskevær vekk fra feltene. En stolt tradisjon på tvangsauksjon, flotte fartøy til havets bunn, tidløs historie ble enkle bytter for kapitalsterke samfunnsområder.

Slik ser det ut og slik vil det fremdeles bli, om ikke vi sammen fester grep og krever gammel hevd. Vi som lever langs kysten har fiskeressursene rett utenfor, retten til å leve, arbeide og videreføre tradisjon, kultur og vår egen historie til de som kommer etter oss.

Hvor lenge skal sjøsamene, fjord og kystfolk tåle å stå igjen i noe som enkelte ser på som en politisk bestemt ressurs for noen få kapitalsterke?

Kommentarer til denne saken