Renate Larsen er administrerende direktør i Norges Sjømatråd. I et intervju med ABC Nyheter i september uttalte hun følgende: «Vi må fortsette å utvikle et bærekraftig havbruk, fremme et ansvarlig og velstyrt fiskeri og sørge for at forbrukerne kan ta bevisste og velinformerte beslutninger om sine matvalg». Dette er en setning typisk for Sjømatrådets retorikk, og samtidig et Kinderegg av ufrivillig ironi.

For det første er lakseoppdrett slett ikke bærekraftig. Fjorder som forurenses av lusemidler og gigantiske mengder laksedritt, omfattende laksedød i merdene, kolossalt svinn av (livsviktig og ikke-fornybart) fosfor fra fôret, og en villaksstamme på randen av utryddelse er på ingen måte forenelig med fortsatt vekst i bransjen. Snarere burde oppdrett tvinges inn i lukkede anlegg eller forbys.

For det andre hjelper det lite å fremme et ansvarlig fiskeri, når det aller meste av fisken som eksporteres kommer fra totalt uansvarlig havbruk. Oppdrettsbransjen motarbeider enhver restriksjon på virksomheten, blant annet gjennom iherdig lobbyvirksomhet på alle politiske nivåer. De er kun ute etter å fremme profitt, og tar ingen miljøhensyn de ikke er pålagt ved lov.

For det tredje sørger ikke Sjømatrådet for at forbrukerne kan ta velinformerte beslutninger om sine matvalg. De fører tvert imot forbrukerne bak lyset med feilaktig og villedende informasjon. De er til og med frekke nok til å bruke bærekraft som salgsargument ved markedsføring av norsk laks i utlandet, vel vitende om at påstandene i reklamen neppe vil bli etterprøvd av noen.

Enda verre er det at media så å si konsekvent omtaler oppdrettsbransjen i positive ordelag. I andre nylige medieoppslag, blant annet i nordnorske lokalaviser og på Nordnytt, har Renate Larsen fått anledning til å servere tilsvarende løgner uten å møte kritiske spørsmål av noe slag. Ikke fordi journalistene har vanskelig for å gjennomskue henne, men fordi NRK og mediehusene åpenbart ønsker å presentere gladmeldinger om nye arbeidsplasser og ny rikdom uten negative undertoner. Samtidig unnlater de å poengtere at antallet arbeidsplasser målt opp mot totalomsetningen er svært beskjedent, og at rikdommen i all hovedsak fordeler seg på et lite antall oppdrettsoligarker, hvorav flere figurerer på oversikten over landets rikeste personer. Faktisk utgjør de ti prosent av de seksti øverste plassene på Kapitals milliardærliste for 2021.

Men løgnene og den ukritiske formidlingen av dem er ikke det egentlige problemet. Det egentlige problemet er at så mange velger å tro på dem fordi det føles så mye mer komfortabelt enn å forholde seg til realitetene. I forbindelse med Donald Trumps inntog i politikken i USA ble fake news et begrep som vi opplyste nordmenn kunne humre av med litt vantro, men blåvaskinga av oppdrettsnæringa er jo ikke noe bedre. Har man fulgt litegrann med på de spredte varslene om skadevirkningene, om ikke annet lest overskriftene, så skjønner man at her er det ugler i mosen.

Men verken ugler eller lakselus får komme i veien for vekstspolitikken. Dagens regjering ser ut til å fortsette der den forrige slapp, i trygg forvissning om at grådighet fortsatt vil trumfe hensynet til miljø og øvrig liv i havet.