Sjømathovedstad med elendige veier

Smalt, kronglete, hullete og rasfarlig. På disse veiene kjører hundrevis av trailere, fullastet med produkter politikerne mener vi skal leve av etter olja. Men bevilge penger til ny, nødvendig infrastruktur vil de ikke.

Smalt, kronglete, hullete og rasfarlig. På disse veiene kjører hundrevis av trailere, fullastet med produkter politikerne mener vi skal leve av etter olja. Men bevilge penger til ny, nødvendig infrastruktur vil de ikke. Foto:

Av

Tidligere handlet det om å bygge samfunn og næringsliv når vei-politikken ble utformet. Nå dreier det seg om å telle kjøretøy og antall innbyggere. Ettersom innbyggere også er velgere, later det til at dette er det viktigste premisset, og her kan ikke Senja konkurrere.

DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Senja er Norges sjømathovedstad, det viser tall fra konsulentselskapet Menon. Kåringen kommer ikke som noen overraskelse, etter sammenslåingen av fire kommuner. I årevis har det blitt eksportert titusenvis tonn sjømat fra øya, verdt milliarder av kroner.

Dessverre blir denne viktige eksportinntekten for landet lite verdsatt hos nasjonale politikere. Folk på yttersia av Senja har i lang tid forgjeves påpekt at veistandarden mildt sagt er kritisk. Like lenge, uansett regjering, har det virkelig store vei-løftet uteblitt. Man har flikket på en vei her, og bygd en tunell der, men det går dessverre år og dag mellom hver gang selv små opprustninger blir gjennomført.

Mens det vedtas påkostede, i mange tilfeller råflotte, veiprosjekt andre steder i landet, og da spesielt rundt de store byene, har senjaværingene blitt avspist med småpenger i form av minimale utbedringer og nye utredninger. Imens har sjømatproduksjonen økt kolossalt.

Til tross for dette, uteblir forståelsen for at denne store og viktige varetransporten trenger tilstrekkelig infrastruktur for å sikre kvalitet og forutsigbarhet. Den stemoderlige behandlingen av Senja gir et godt bilde på hva som er premissene for samferdselspolitikken her i landet.

Tidligere handlet det om å bygge samfunn og næringsliv når politikken ble utformet. Nå dreier det seg om å telle kjøretøy og antall innbyggere. Ettersom innbyggere også er velgere, later det til at dette er det viktigste premisset, og her kan ikke Senja konkurrere.

De aller fleste har skjønt at de største og viktigste råstoffene for å utvikle nye næringer og arbeidsplasser, finner vi under havoverflaten. Det er bred enighet om at dette er noe vi kan leve av etter oljen. Å satse på bærekraftig utnytting av ressursene i havet er smart. Havet kan blant mye annet bli den største matprodusenten i verden i framtida.

Den sittende regjeringen har da også bevilget hundrevis av millioner til havforskning, for å nettopp å kunne realisere potensialet. Det snakkes allerede om at estimatet på en femdobling av sjømateksporten innen 2050, er for beskjedent. For det åpner seg stadig flere muligheter.

Men skal vi kunne selge mer mat fra havet, må den nødvendigvis fraktes ut til markedene. Derfor blir nedprioriteringen av infrastrukturen til den eksisterende sjømatnæringa et paradoks. Skal dette bli den store framtidsnæringa for Norge, nytter det lite å bare satse på forskning, planer og stortingsmeldinger. Når man ignorerer viktige betingelser for siste del av verdiskapings-leddet, er troverdigheten borte.


Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken