12. mars 2020 stirret vi inn i et «svart hull». Usikkerheten knyttet til effekten av pandemien for næringslivet var stor, og mange spådde problemer for eksporten av sjømat. Stadig nye koronavarianter, og flere nedstengninger i Norge og våre handelsland, gjorde at fiskeri- og havbruksnæringen ble satt på harde prøver.

Etter noen små korreksjoner siden pandemien inntraff, har vi nå fasiten. 2021 ble et rekordår for norsk sjømat. Den totale eksporten i fjor havnet på 121 milliarder kroner, og hele 3,1 millioner tonn sjømat fant veien over våre grenser. Dette tilsvarer utrolige 42 millioner måltider hver eneste dag, eller nesten 30.000 måltider hvert minutt. Når du har du har lest hele denne artikkelen, har vi altså eksportert 100.000 måltider av mat fra vår fantastiske kyst.

Festen ser ut til å fortsette, for vi setter også rekorder ved inngangen til året 2022. Tall fra Sjømatrådet viser at sjømateksporten de to første månedene i år økte med hele 30 prosent sammenlignet med fjoråret. Februar 2022 har vært den beste februar-måned noensinne, og prisene på våre største fiskeslag, laks og torsk, er historisk høye. Veksten i sjømatkonsumet illustreres godt ved at hvert menneske på jorden i 1960 spiste i snitt 9 kilo sjømat per år. I 2018 var det samme tallet 20 kilo, og nordmenn spiser nesten 53 kg sjømat i året.

Nå opplever vi igjen usikkerhet i markedet som følge av krigen i Ukraina, men historien viser at verden vil ha norsk fisk – også i krisetider.

Norge består av 80 prosent hav, og har en av verdens lengste kystlinjer. Havet har alltid hatt en viktig rolle for landets og landsdelens verdiskapning og velferd. Havbaserte næringer står for 70 prosent av våre eksportinntekter, og sjømat er vår største fornybare eksportvare. Norge er Europas største fiskerinasjon og verdens nest største sjømateksportør. Norsk kunnskap og teknologi har gjort at vi er verdensledende innenfor havforskning og bærekraftig utøvelse av fiskeri og havbruk.

Regjeringen har satt en tydelig målsetting om 50 prosent vekst i fastlandseksporten innen 2030. Skal vi nå dette ambisiøse målet, må sjømatnæringen fortsette den sterke veksten som har vært de siste årene. Næringa har lykkes med en fantastisk omstillingsevne, produktivitetsforbedring, og har lyttet til forbrukernes produktønsker. For eksempel har fiskefangst økt fra 10 tonn per fisker i 1945 til over 220 tonn per fisker i 2020. Videre har, ifølge SINTEF, verdiskapningen per årsverk i sjømatnæringen de siste 15 årene mer en doblet seg. Fiskerinæringen har gått fra å være en næring som har vært avhengig av offentlig støtte, til en subsidiefri og lønnsom næring.

Næringen leverer i dag godt på bærekraftig fangst og produksjon av fisken vår. Sjømat har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre matprodukter. For eksempel kan du spise 25 torskemiddager for hver biff-middag, hvis klimautslippene skal avgjøre hva du spiser. Selv om vi leverer godt på bærekraft, har vi fremdeles en vei å gå for å bli enda bedre. Næringen må ta høyde for at klima- og miljøpåvirkning, omdømme og sunnhet vil bli stadig viktigere for kundens valg av produkt i fremtiden. Ulike sertifiseringsordninger på bærekraft og kvalitet støtter opp om dette. Vi må derfor holde fast på den høye kvaliteten, bearbeide en større andel av fisken, bli flinkere til å ta vare på råstoff, og redusere klimautslipp. Klarer fiskerinæringen det, vil den fortsette å blomstre.