Det hjelper ikke at han bor tett inntil store og rike fiskefelt. Han kan ikke bare skaffe seg en sjark og dra ut og fiske. Han får lite for boligen hjemme, som kunne gitt han egenkapital til ny bolig, om han skulle finne på å flytte. Advokaten på beste vestkant i Oslo har stor fiskekvote. Det avspeiles i hans formue. Universitetet i Tromsø fikk oppdraget med å utdanne nordnorsk ungdom. Det har ikke gått bra på vesentlige fagområder.

Fiskebåtredere med de største fiskekvotene har ofte store boligformuer. Det henger nøye sammen med størrelsen på fiskekvotene de disponerer. En ung fisker i Gamvik på Nordkyn, som flytter inn i sin nye bolig, vil ganske snart bli klar over at prisen på boligen ikke vil stige i særlig grad. Boligen vil være vanskelig å få solgt, dersom han vil flytte til et sted der jobb mulighetene er flere.

Han har kunnskapen som må til for å høste havet. Det har gamvikværingene fått til i generasjoner. Men i dag koster det penger, mye penger for en fangstrett, selv for en liten fiskekvote. Det blir derfor svært vanskelig å nyttiggjøre seg den mest åpenbare jobbmuligheten på hjemplassen. Han taper både i boligmarkedet og i kvotemarkedet.

På vestkanten i Oslo bor det en advokat. Han er ikke fisker, men han disponerer likevel en svært stor andel av den totale norske fiskekvote. Det har gjort han rik. Advokatens bolig har en markedsverdi på flere titalls millioner kroner og prisen bare stiger. Myndighetene har tilrettelagt det også for advokater å ha fiskekvoter, selv om loven sier at det kun er aktive fiskere som kunne ha det. Advokaten er vinneren i begge markedene.

Det hjelper ikke at gamvikværingen bor tett inntil til store og rike fiskefelt. Det burde i seg selv vært et kriterium for en fiskekvote, men det er det ikke. Tidligere var det slik at fiskekvoter ikke kunne selges ut av fylket. Den ordningen ble avviklet. Det førte til kvoteflukt fra nord til sør. De store aktørene i kvotemarkedet finnes først og fremst lenger sør i landet.

Den enorme forskjellen i formuen til advokaten og fiskeren i Gamvik henger sammen med størrelsen på kjøpte kvoterettigheter. Forskjells Norge har sitt største utslag nettopp i fiskeri Norge. Det er en konsekvens av fiskeripolitikken.

Dette skulle ikke kunne gå an. Den ville fisken i havet er folkets felles eiendom. Fiskerilovgivningen er laget for å sikre arbeid og inntekt til dem som har valgt å bo og leve sine liv inne ved fjordene og langs kysten. Det har fiskeriforvaltningen sett bort fra. Bak dette ligger en lite omtalt og overordnet all-europeisk orden. Den som betaler mest, har rett til å få rettigheten. Det gjelder i ekstremt høy grad for norske fangstrettigheter, men dog i strid med intensjonene i lovverket.

Sterk billedbruk og sybollikk kan endre politikken. En fremstilling av Nord-Norge, der fisken er dominant, vil stå i veien for økt satsing på olje og oppdrett.

Agenda Nord-Norge eller «Vi som elsker Nord-Norge», som de selv sier, driver et ustrakt arbeidet med å gi Nord-Norge en ny identitet.

Smarte hoder i utenriksdepartementet har funnet ut at Nord-Norge heller bør markedsføres som en Arktisk region. Det gir assosiasjon til et isøde, ingen bosetting eller folkelig motstand mot oljevirksomhet. Det passer bedre å promotere nordområdene internasjonalt på den måten. Jobben gikk til Agenda Nord-Norge, altså «Vi som elsker Nord-Norge».

Universitetet i Tromsø ble i sin tid argumentert frem med at nå blir det en mulighet til å utdanne nordlendingene. Lege- og lærermangelen skulle løses med å besette legekontorene og klasserommene med egen ungdom. Men sånn fungerer det ikke.

Mamma og pappa i Gamvik vil at barna skal studere. Men det koster. Husleien i Tromsø har steget over alle støvelskafter. Boligprisene er kjempe høye. Inntektene strekker ikke til for det som trengs for å studere i Tromsø. Studenter fra byen har det mye enklere. De kan bo gratis hjemme hos sine foreldre.

Når dette får virke over lang tid, ender det med at akademisk utdannet ungdom for det meste finnes kun i byene og med minimal studiegjeld. Forskjells Norge befester seg.

Idéen som lå til grunn for et universitet i Nord-Norge, plassert i ishavsbyen Tromsø, synes ikke lenger. Universitetet har skiftet navn. Nå heter det; UiT Norges arktiske universitet.

Det har vært for enkelt å viske kyst- og fjordbefolkningen ut av norsk virkelighet. Og det er ikke første gang det skjer. Nå skal regjeringen og fiskeriminister Bjørnar Skjæran lage en ny stortingsmelding om fiskekvoter. Den må ikke få lov å bli bygd på gjentagende liberalistiske dogmer. Det vil være oppskriften på et forsterket forskjells Norge.