Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I 1937 ble 82 av Edvard Munchs kunstverk beslaglagt i Tyskland. Kunstverka hadde fått stempelet «Entartete Kunst» gjennom kampanjen som naziregimet hadde starta to år tidligere. Målet var å rense det offentlige rommet for kunstverk som ikke harmonerte med den nye ideologien. Et eget rikskammer for billedkunst hadde som oppgave å lede utviklinga «i riktige baner».
I 2021 er Edvard Munchs kunst på nytt gjenstand for en renselsesprosess. Denne gangen er det Munch-museet som har satt seg fore å være kunstpoliti. I iveren etter å opptre politisk korrekt og i anti-rasismens navn vil museet forsyne Munchs bilder med nye titler. For Munchs egne titler er angivelig «problematiske». De kan oppfattes krenkende, ja direkte rasistiske, ifølge museets kuratorer og formidlingsansvarlige.
«Neger med grønt skjærf». Denne tittelen som Edvard Munch selv ga sitt bilde for over hundre år siden, er for sterk for dagens publikum. Folk må skånes fra å møte en slik tittel. Derfor vil museet ha publikum til å komme med forslag på en ny tittel. Underforstått: En tittel som passer med dagens tidsånd: Identitetspolitisk aktivisme, «kritisk teori» og «avkolonialisering»
I George Orwells roman “Nineteen Eighty-Four” fra 1947 jobba hovedpersonen Winston i Sannhetsministeriet. Ministeriets oppgave var å omskape fortida. Fortida måtte skrives om for å være i pakt med det som nå var blitt den rådende ideologien. Sannhetsministeriet hadde også oppgaven med å produsere den riktige kunsten. Et rikt bemanna Tankepoliti hadde jobben med å luke ut dem som kom på den formastelige ideen at det var mulig å tenke egne tanker.
Jeg trudde ikke det var oppgaven til museum å konkurrere med motehusa i Paris om å presentere «siste skrik». Jeg trudde heller ikke at et museum som skal ivareta Edvard Munchs kunst, kunne begynne å ape etter 1930-tallets renselsesprosess i Tyskland. Og jeg så ikke for meg at Munch-museets kuratorer skulle la seg innrullere i det nye Sannhetsministeriet.
Men jeg må bare konstatere at de totalitære ideologiene lever i beste velgående. Når Munchs egne titler ikke tåler dagens lys, er det nok ikke lenge før en kurator finner fram sin egen pensel for å også å korrigere bildene. Og rundt neste sving er det nok sikkert mulig å utstyre en samfunnsdebattant med nyslått kuratortittel med ei eske fyrstikker. - I 1939 ble 4000 malerier brent i Berlin.