Enkeltmennesker utgjør forskjellen

For 82 år siden ble vårt eget land angrepet av en aggressiv stat. Regjering og konge måtte flykte, og våpnene ble lagt ned etter to måneders kamp.

Enkeltmennesker gav likevel ikke opp under okkupasjonen, og risikerte sitt eget liv gjennom flere år for at vi skulle få freden og friheten tilbake. Joachim Rønneberg var en av dem. I sitt 24. leveår ledet han sabotasjeaksjonen «Gunnerside» på Vemork ved Rjukan. Aksjonen forsinket og med stor sannsynlighet forhindret Nazi-Tysklands utvikling av atombomben under 2. verdenskrig. Det var utrolig at Rønneberg og hans aksjonsgruppe kunne utgjøre en slik forskjell.

Vi må ikke glemme

I mange år dro Rønneberg i voksen alder rundt om på norske skoler og gjentok overfor ungdommene våre at «fred og frihet er ingen selvfølge». Ungdommene av i dag skal en gang bli morgendagens ledere.

Vi må være forberedt på å måtte kjempe for fred og frihet, og de idealene som min generasjon og de som er yngre har tatt for gitt i Norge i mer enn 75 år. Ansvarlige myndigheter må være våken og beredt, og til enhver tid være forberedt på krig selv om det er fred og frihet vi ønsker.

Motstandsviljen er avgjørende

Russland ble overfalt av Nazi-Tyskland sommeren 1941 til tross for at det var inngått en ikkeangrepspakt mellom de to land. Det russiske folk ble utsatt for enorme lidelser, men takket være motstandsviljen i folket bidro så mange i landet til at militært utstyr ble produsert, og Russland ble dermed i stand til å slå tilbake og fikk jaget tyskerne ut. Russland går altså nå i 2022 til angrep på nabolandet Ukraina, et fredelig og demokratisk land med 44 millioner innbyggere. Det er ikke til å forstå. Men russiske myndigheter opplever at motstandsviljen i Ukraina er sterk, og det var nok kraftig undervurdert i planleggingen. Det ble ingen blitzkrig på Russlands leder.

Signaler til inspirasjon

På Internett og TV gir Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj klare og entydige signaler som er med på å forsterke motstandsviljen blant de kjempende på bakken. Det gir også mange millioner sivile ukrainere motivasjon for å bidra til utstyr og våpen som kan benyttes for å stoppe fienden. Signalet fra Zelenskyj gir et håp om at Ukraina også i fremtiden kan bli et fritt og demokratisk land hvor alle innbyggere offentlig kan skrive og si hva de mener.

Trusler og frykt

Hitler holdt Norge i et jerngrep i 5 år. Han hadde et stort krigsmaskineri som spredte frykt og redsel. Blant annet «Tirpitz», Hitlers største slagskip. Skipet lå mye i havn, men signalet om den brutalitet som Tirpitz representerte var viktig og avskrekkende i krigens gang.

Takket være nøye etterretning blant norske agenter i nord, blant annet NTH-studenten Einar Johansen, ble meldinger om de tyske krigsskipenes forflytninger og posisjoner sendt over til England. Signalene som ble sendt dannet grunnlaget for aksjonen med 32 Lancaster bombefly som den 12. november 1944 satte en stopper for Tysklands største slagskip utenfor Tromsø. Et klart og entydig signal tilbake til den tyske ledelsen om at selv den mest iøynefallende trussel ikke varer evig.

Forskjellen fra krigen i Ukraina i 2022 og kampene under 2. verdenskrig er at den ene part i dag har atomvåpen. Vi kan ikke utelukke at Russlands leder ikke kommer med tomme trusler når han har bedt om at atomvåpnene settes i beredskap.

Ettermæle – signaler om mannens minne

Jeg har mange ganger undret meg over hvorfor makten så ofte har en tendens til å korrumpere blant ledere på toppen i mange samfunn. Personer som i en periode av sitt liv kan virke fornuftige og fremstå som rasjonelle kan i andre perioder miste totalt gangsynet og ende opp som brutale despoter med hender fulle av blod.

Det er vel ingen mennesker som bevisst går inn for å påføre sitt eget ettermæle uopprettelig skade. Vi ønsker vel alle, hvor enn vi måtte befinne oss på den sosiale stigen, å bli husket i positive vendinger.

Quisling tok seg til rette og løp fiendens ærend i krigsårene. Hans ettermæle er vel kjent på alle språk. For meg er det uklart hvilket navn som vil hefte ved dagens leder av Russland når historien skal skrives. Russland hadde en gang en tsar som ble kalt Ivan den grusomme. Det må være lite ærefullt å havne i ettertid med et slikt omdømme. Statsledere bør derfor, mens de ennå lever, tenke grundig gjennom hvilket signal de vil at deres ettermæle skal representere.

Bevissthet om historie, geografi og frihet

Og mens dagene går må vi vite og verdsette at vi kan våkne til et land med demokrati og styresett hvor fred og frihet forblir det høyeste ideal. Samtidig må vi minne hverandre på at ingenting kommer gratis. Vi må ikke glemme at Norges geografiske posisjon kan være av interesse for andre land. Vi må derfor sende signaler om at vi er villige til å forsvare våre land- og havområder gjennom synlig tilstedeværelse. På den måten kan vi sikre vår fred og vår frihet. Det skylder vi våre etterkommere, men også dem som har levd og som gjennom sine egne gjerninger ble en avgjørende forskjell som gav oss det samfunnet vi har i Norge i dag.