Gå til sidens hovedinnhold

Sett ned foten, en gang for alle

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har snart ikke fjære igjen inne i byen. Nå bør politikerne ta grep for å verne det resterende. Det inkluderer Fagerengfjæra og Krokenstranda. Sett ned foten, og stopp utbyggernes seige, vedvarende motarbeidingen av demokratisk fattede vedtak en gang for alle!

Hvor mange ganger skal kommuneadministrasjonen behandle en og samme sak fordi pengesterke interesser ikke gir seg? Hvor mange ganger skal politiske komitéer gjøre det samme? Og hvor mange ganger skal investorer og profittjegere spille ping-pong med kommunestyret for å endre eksisterende, folkevalgte beslutninger?

Hvor lenge skal dere plage oss? Det skrev Erling Briskemyr i et innlegg på Nordnorsk debatt 14. april. Saken gjelder Krokenstranda, et kapittel for seg selv hva endringer i kommunale planer, forutsetninger og forutsigbarhet for naboene angår. Planlagte høyblokker her fikk omsider tommelen ned fra politikerne, først fra en samlet byutviklingskomité, så fra et like samlet kommunestyre.

Men det hindrer ikke utbyggerne. De lanserer nye planer. Nå er antall boenheter litt redusert, til gjengjeld er høyden på monsterblokkene økt fra 5 til 6 etasjer. At høyden på panoramakassene var et problem for naboene som fryktet å miste lys, sol og utsikt, hefter ikke.

Fagerengfjæra er blitt til friluftsområde etter forrige runde med investorer som ville bygge 13 boligblokker på den vesle grønne lappen på vestsiden av øya. Men det hindrer heller ikke utbyggerne her i å gjøre nye framstøt.

Ingen ting er nytt eller vesentlig endret i forhold til tungtveiende argumenter mot utbygging i begge disse sakene: friarealer, reguleringsplaner, forutsigbarhet, bomiljø og trivsel for naboene.

For Fagerengfjæra måtte endringene nå i så fall være til det verre. Planene er blitt mer ambisiøse. Nå skal det fylles ut store masser i Sandnessundet for å gi plass til enda flere boenheter.

Det er lite miljøengasjement å spore i saken. Kan det være fordi den totale ødeleggelsen av miljøet her, og sårbare økosystemer, ikke vekker oppmerksomhet så lenge de ligger under vann og ikke er synlige?

De som slåss mot utbyggingsplanene har, på basis av utbyggernes egne planer, fått laget en 3D visualisering av prosjektet. Den viser 13 boligblokker og et svært areal som er fylt ut i havet for å få plass til dem.

Så har utbygger justert tegningene slik at de nå viser idyllisk plasserte husklynger ute ved sjøen, rett og slett en liten Kardemomme By i Sandnessundet. Inne i det man freidig nok kaller en gave til byen, er det også blitt plass til ei kunstig øy, takket være enda flere millioner kubikk med fyllmasser. Ironisk nok presiseres det, i miljøets navn, at øya skal være bilfri!

Idylliske tegninger har dessverre statistikken mot seg, ettersom disse sjelden stemmer med det endelige resultatet.

Hva med fellesskapets beste midt oppe i denne dansen om profitt? Tromsø er tuftet på, og har alltid levd av rikdommen havet gir. Havet og kysten er viktig for oss, det er en del av vår identitet og kultur. Hvorfor skal byen blokkere havutsikten for allmenheten med en mur av panoramakasser med «klasse-etasjer», der de med mest penger bor øverst og får den beste utsikten?

Hvor verdifull utsikt er, vises i klartekst på gevinstene investorene henter ut.

Det er ikke mangel på regulerte tomter i Tromsø. De ligger bare ikke i fjæra, hvor det kan innkasseres store summer i det som i realiteten betyr å privatisere allemannsretten.

Det har konsekvenser for oss som innbyggere, men det har alvorlige konsekvenser for Tromsø som kommune også.

Disse panoramakassene i flomålet er med på å drive prisnivået på boliger opp.

Det er det siste byen trenger. Folketallsutviklingen går ikke Tromsøs vei lenger, og verre vil det bli. Mange flytter fra byen, færre kommer til. Årsaken de som flytter oppgir er at det er for dyrt å bo her. Å si ja til enda flere monsterbygg som driver prisene opp og trivselen ned, er å skyte seg selv i foten.

Kommentarer til denne saken