Det minst sjarmerende trekket i tromsøpolitikken er på full fart tilbake. Omkampsyken har visstnok bare tatt seg en pause de siste årene. Fullt vaksinert mot den, er vi ikke.

Nå er det bare å puste med magen å håpe at lokalpolitikerne finner frem kompromissviljen før diskusjonene rundt tiltakene i den fremtidige byvekstavtalen - og den nåværende bypakken - utarter.

Før vi går videre - en oppklaring: Bypakken er vedtatt av Stortinget og er fullt i gang med å implementeres via Tenk Tromsø - delfinansiert av bompenger. Byvekstavtalen vil komme i forlengelsen av dette. Og vil - forhåpentligvis - innebære et større bidrag fra staten.

Men staten og regjeringa har vært trege med å få i gang forhandlingene. Og det har vært mye rot. Et rot som nå ser ut til å inspirere lokalvalgkampen til neste år.

Senterpartiet har blant annet bestemt seg til å være litt opposisjonsparti i byen.

Bare minne oss på det - Sp har den politiske ledelsen i byen sammen med Arbeiderpartiet, SV og Mdg.

Men det hindrer ikke Mats Hegg Jacobsen (Sp) fra å true på forsiden av iTromsø om å trekke støtten til bompengene, hvis Arbeiderpartiet går inn for å skrote en ny Kvaløybru.

Brua er ikke prioritert i de neste fire års tiltakene til Tenk Tromsø. Det er det egentlig ingen konflikt rundt. Men hvorvidt brua vil bli bygget etterhvert har Arbeiderpartiet, ved Tone Marie Myklevoll, nå sådd tvil om.

Det var en klønete lissepasning fra Myklevoll, det kan man trygt si.

Men hvorfor Hegg Jacobsen prøver å putte babyen tilbake der den kom fra, er vanskelig å skjønne seg på. Bompengene er vedtatt. Ved flere omganger og med Senterpartiets stemmer. Både lokalt og nasjonalt. Flere av prosjektene som skal finansieres ved bruk av bompengene, er igangsatt.

Hva en trussel om trekke støtten til bompengene skal avstedkomme, er vanskelig å få øye på. Annet enn noen få enkle populistiske poeng til Senterpartiet - som her oppfører seg som om de sitter i opposisjonen i Tromsø kommune.

Det må da være en klokere måte for Senterpartiet å signalisere at de vil fortsette å jobbe på for at brua til Kvaløya blir en realitet?

Politiske diskusjoner og markeringer om tiltakene i bypakken og byutviklingsavtalen skal vi selvsagt ha. Men å drive på med kompromissløs retorikk vil føre oss rett ut i omkampene igjen. Og det er folk i Tromsø lei av.

Opposisjonen er ikke særlig mer raffinert med sin politiske strategi. Høyre signaliserer stadig at byvekstavtalen blir den saken der de skal vise sin opposisjonsvilje.

Erlend Svardal Bøe (H) har riktignok på Stortinget holdt trykket på regjeringa og staten. Der har egentlig linja vært klar fra Bøe: regjeringa må ansvarliggjøres.

“Regjeringen har bidratt til mye kaos om saken, og min klare forventning er at byvekstavtalen kommer på plass og at regjeringen ikke senker sine ambisjoner for å bidra økonomisk med å bygge ut infrastruktur i Nord-Norges største by.”

Også fra regjeringas budsjettpartner SV, som vil at staten skal øke sin andel i dette spleiselaget, er det drahjelp å få.

Men lokalt har vi hatt noen merkelige manøvrer fra Høyre i det siste.

Svardal Bøe har, som sine partifeller lokalt, helt rett i at regjeringen har bidratt til kaos i saken. Men å kategorisk avvise forhandlingene med staten, slik Høyre lokalt gjør, bidrar ikke til opprydding.

I tre omganger har Vanja Terentieff bastant understreket at det “for Høyre er uaktuelt å delta”. Det være seg i forhandlingsutvalget som opposisjonspartiene ble invitert til. Eller i det hun og partimakker Line Fusdahl kategoriserer som “et salig rot fra Arbeiderpartiet” i et nylig leserinnlegg.

I innlegget gjør i tillegg Fusdahl og Terentieff SVs støtte til Tromsøs byutvikling i revidert nasjonalbudsjett til noe negativt. Et svakhetstegn fra ordføreren.

Da er vi tilbake i den hengemyra, ja. Der kompromisser på tvers av blokkene, i saker der man kan legge press på sentrale myndigheter, er uaktuelle.

Tror Høyre at vi får bedre uttelling fra staten av å vise stor kranglevilje om byvekstavtalen lokalt?

Eller er dette et forsøk fra Høyre å nærme seg FrP - som var imot bompenger - inn mot lokalvalget?

En ting er sikkert: Verken Sp eller Høyre kan distansere seg fra bompengene de var med på å innføre.

Det er kjørt.

Det er kanskje enklest å fiske etter opposisjonspolitikk i opprørt hav. Og opprørt vil det bli det når bomstasjonene kommer opp.

Men det finnes mange saker der man kan stå i tydelig politisk opposisjon. Tromsø kommune har en mengde utfordringer som trenger betydelig politisk ansvarlighet.

Dessverre tyder alt på at vi bare skal krangle om asfalt og bompenger i overskuelig fremtid.