Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiet på fisketur

Senterpartiet, som aldri har vært noe stort parti i Nord-Norge, forsøker nå skape inntrykk av at de har fiskeripolitikken på plass. Men osten er fremdeles viktigere enn fisken.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum slår angivelig et slag for lofottorsken i et innlegg i Nordnorsk debatt. Senterpartiet, som aldri har vært noe stort parti i Nord-Norge, forsøker nå skape inntrykk av at de har fiskeripolitikken på plass. Det er viktig for velger-fisket i nord.

Problemet med Senterpartiets fiskeripolitikk er at den er statisk, og ikke tilpasset endringer og vekst i handel og økonomi de siste femti årene. I løpet av tiden som er gått etter første EU-avstemning i 1972, har fiskeriene endret seg fra å være en subsidiert og overbeskattet sektor, til å bli ei sjømatnæring som årlig tilfører Norge over 100 milliarder i eksportinntekter.

Det er flere årsaker til denne historiske suksessen, havbruksnæringens enorme vekst, godt forvaltningsregime osv. Men ei næring har ingen framgang, om det ikke finnes et marked for produktene. I dag sikrer EØS-avtalen tilgang til det europeiske markedet, uten skyhøye tollsatser. Denne avtalen vil Senterpartiet skrote, i den tro at da vil handelspartnerne gi oss noe enda bedre.

Etter mange runder med forhandlinger og politiske kamper som kostet en statsminister jobben, ble britene i tolvte time enige med EU om en handelsavtale etter Brexit. Trygve Slagsvold Vedum skriver: -Spesielt ett område var krevende i sluttforhandlingene: Å ta tilbake kontrollen over britisk fisk.

Ja, det var faktisk så krevende at det fikk de ikke til. Vedum beskriver resultatet for britisk fiskerinæring som om fiskerne er tilfreds med det, noe som er fullstendig feil. Britiske fiskere, som i utgangspunktet var for Brexit, er sinte og skuffet over utfallet. De har slett ikke tatt tilbake kontrollen over egen fisk, de føler seg tvert imot ofret i forhandlingene.

Norge driver også forhandlinger om en handelsavtale med Storbritannia etter Brexit. Forhandlingene er langt på overtid, noe som både skyldes korona og det faktum at drøftingene er kompliserte. Næringsminister Iselin Nybø er likevel optimistisk, men understreker vanskene og at det her er snakk om å gi og ta.

Og nå viser Sp sitt sanne ansikt. Det er nemlig overhodet ikke aktuelt å gi tilgang til britiske landbruksprodukter, i bytte med norsk fisk. «Sp har ikke en eneste ost å gi bort», er slagordet. Men om partiet ikke har en eneste ost å gi, hva skal det da by på? Fisk?

Senterpartiet verner sine, og bøndene på Innlandet, Rogaland og Trøndelag, er viktige kjernevelgere og støttespillere. Å beskytte norsk Edamer mot Cheddar og Stilton er viktigere for partiet enn norsk sjømatnæring som årlig eksporterer for om lag 15 milliarder, direkte og via tredjeland, til Storbritannia.

Dette bør også nordnorske velgere merke seg. Den ensidige proteksjonistiske linjen Senterpartiet står for, kan bli skjebnesvanger for sjømatnæringa og for Nord-Norge, om den noen gang skulle bli realisert.

Det norske folk har sagt nei til medlemskap i EU to ganger, så det bør stå fast. I stedet har vi fått en EØS-avtale som har sine svakheter som folk finner meningsløse og som burde vært gjenstand for større diskusjoner. Men markedsadgangen som avtalen gir oss er helt avgjørende for eksportrettet industri og dermed også norsk næringsliv. Og i dagens verden får man ikke tilgang til inntektsbringende markeder uten å gi noe tilbake.

Sjømatnæringa er spådd en eventyrlig vekst og utvikling de kommende årene. Verden trenger mat, folk trenger proteiner og omega3, og skjøtter vi ressursene godt, kan det blå, gedigne matfatet bli en svært viktig inntektskilde for kommende generasjoner. Hvis vi har markeder å selge til, vel og merke.

Kommentarer til denne saken